NTO har 28. september sendt sin høringsuttalelse til regjeringens nye krisepakke i møte med virusutbruddet. Vi mener det fremdeles må finnes gode, kompenserende tiltak for kultursektoren både på arrangør- og utøversiden, så lenge det eksisterer begrensende smitteverntiltak.
Regjeringen la 21. september 2020 fram sin nye krisepakke i møte med Covid-19, Prop. 142 s (2019-2020) Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet. 28. september leverte NTO sin høringsuttalelse til Stortingets finanskomité, familie- og kulturkomité og arbeids- og sosialkomité om tiltakene.
I proposisjonen er det gjort rede for en gradvis utfasing av kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører og overordnede rammer for en ny stimuleringsordning.
Vi understreker i vår uttalelse at brorparten av NTOs medlemmer faller utenfor begge disse ordningene. Like fullt er dette virksomheter med betydelige inntektstap og merutgifter som følge av Covid-19 og vedvarende strenge smitteverntiltak. Dette er også langtidsplanleggende virksomheter som er avhengige av forutsigbarhet for best mulig utnyttelse av ressursene i henhold til målet om mest og best mulig kunst for et størst og mest mulig sammensatt publikum.
Vi ber derfor myndighetene om å garantere for at det finnes treffsikre kompenserende tiltak også for de offentlig støttede institusjonene så lenge smittevernrestriksjonene opprettholdes.
Selv om de to omtalte ordningene kun treffer noen få av NTOs medlemmer direkte, har de betydning for hele bransjen hvor alle aktørene er knyttet tett sammen. NTO er positiv til at man nå søker å stimulere til aktivitet, men presiserer at en slik ordning ikke må gå på bekostning av viktige, kompenserende tiltak så lenge det fremdeles eksisterer sterkt begrensende smitteverntiltak som medfører avlyste forstillinger og konserter og bortfall av arbeid.
Vi mener også at bransjen trenger bredere tiltak som treffer institusjonenes kjernevirksomhet og som gjør det mulig å vedlikeholde kompetanse og kvalitet både på kort og lang sikt. Musikk- og scenekunstinstitusjonene er særlig sårbare fordi vedlikehold av den kunstneriske kvaliteten og utviklingen av kunstnerskap fordrer samhandling og publikumsmøter.
Det betyr at ekstratilskudd i rammebevilgningen er den beste løsningen for disse virksomhetene, med den friheten og det ansvaret det innebærer.
I tillegg til at det foreslås en gradvis nedtrapping av kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører, foreslås den endret fra 1. oktober til kun å omfatte helt avlyste arrangementer som var planlagt før 12. mars 2020. Vi viser til Virke, Creo og Norske konsertarrangører og støtter deres anmodning om at dette kravet endres til fordel for et krav om dokumentasjon av inntektsbortfall basert på regnskap for tilsvarende periode i 2017-2019.
Dette er nødvendig for å hindre at store deler av målgruppen faller utenfor ordningen på grunn av varierende planleggings- og bestillingshorisonter blant arrangører og underleverandører.
Når det gjelder den nye stimuleringsordningen mener vi det er gledelig at kravene til søker er endret sammenlignet med kompensasjonsordningen, slik at også kulturhus organisert som en del av kommunen kan søke, og infrastrukturen av formidlingsarenaer for musikken og scenekunsten ivaretas.
Videre støtter vi Virke, Creo og Norske konsertarrangører i deres kritikk av forslaget om å avslutte ordningen med stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere fra 1. november.
NTO ber om at stønadsordningen videreføres, all den tid restriksjonene fortsatt er svært inngripende og mange av aktørene i kulturbransjen står uten oppdrag. Det er også høyst usikkert hvilken effekt en ny stimuleringsordning vil kunne få for sysselsettingen av selvstendig næringsdrivende i kultursektoren.
Musikk- og scenekunstinstitusjonene er avhengige av både fast ansatte og frilansere som kan trekkes inn i produksjonene. Dersom den kompetansen som frilansere tilfører kunst- og kulturlivet svekkes, vil det få vidtrekkende og langsiktige konsekvenser for hele bransjen.