Kommunesektor

Uttalelse om Vestfold fylkeskommunes eierskap i Teater Ibsen

– Dersom Vestfold fylkeskommune trekker seg ut av Teater Ibsen, vil Vestfold stå igjen som det eneste fylket i Norge uten en profesjonell teaterinstitusjon som staten investerer direkte i. Det vil få uopprettelige konsekvenser for kulturlivet og befolkningen i regionen, så vel som for hele infrastrukturen for den profesjonelle scenekunsten i Norge. Det skriver vi i vår uttalelse til Vestfold fylkesting i forbindelse med at fylkeskommunen har innstilt på at eierskapet i teateret skal avvikles innen 2025.

<p><strong>Den politiske kannestøper</strong>, Teater Ibsen<br />Foto: Benjamin Limi</p>

Den politiske kannestøper, Teater Ibsen
Foto: Benjamin Limi

NTO har 5. september 2024 sendt en uttalelse til Vestfold fylkesting vedrørende Vestfold fylkeskommunes eierskap i Teater Ibsen (Telemark og Vestfold regionteater AS). Uttalelsen er sendt etter at et knapt flertall i fylkesutvalget tidligere i uken sluttet seg til en innstilling om at eierskapet i teateret skal avvikles innen utgangen av 2025. Innstillingen skal behandles i fylkestinget 10. september.

NTO ved styrets leder Bodil Kjelstrup og direktør Morten Gjelten anmoder Vestfold fylkeskommune om å videreføre eierskapet i Teater Ibsen og opprettholde sin andel av den offentlige finansieringen av teateret.

Foreningen advarer samtidig fylkeskommunen mot å ta en beslutning som kan få uopprettelig konsekvenser for kulturlivet og befolkningen i regionen, så vel som for hele infrastrukturen for den profesjonelle scenekunsten i Norge.

Statlige investeringer i regionen

Teater Ibsen inngår i ordningen med delt finansieringsansvar der de offentlige driftstilskuddene deles med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin del. Vestfold fylkeskommunes bidrag til teateret utgjør i 2024 utgjør om lag 4,6 mill. kroner og er med på å utløse om lag 32 mill. kroner i statlige investeringer i den profesjonelle scenekunsten i regionen.

Ordningen med faste fordelingsnøkler har vært en del av et stabilt og velfungerende finansieringssystem som har ligget fast siden begynnelsen av 1990-tallet. Ordningen har bidratt til å sikre den nasjonale infrastrukturen av varige profesjonelle institusjoner som utgjør fundamentet for produksjon og formidling av scenekunst i Norge. Den har bidratt til å bygge opp under målet om et likeverdig kulturtilbud i hele landet og sikrer lokalt eierskap og lokal forankring.

Det eneste fylket uten en profesjonell scenekunstinstitusjon

Vi peker i uttalelsen på at de offentlige investeringene i Teater Ibsen bidrar til kontinuitet i arbeidsmulighetene for scenekunstnere og andre teaterfaglige yrkesgrupper som ønsker å bosette seg i regionen, og til utvikling av lokale kunstnerskap og talenter.

Et eventuelt fravær av Teater Ibsen i Vestfold vil ikke bare vil føre til at befolkningen mister et profesjonelt teatertilbud der de bor. Det vil også føre til tap av arbeidsplasser, kompetanse og ressurser og dermed ramme mange av de samme mindre aktørene som det er uttrykt et ønske om å frigjøre midler til å styrke.

Ingen offentlig eier har tidligere avviklet sitt eierskap og finansieringsansvar for en slik varig teaterinstitusjon i Norge som Teater Ibsen er. Dersom Vestfold fylkeskommune trekker seg ut, vil Vestfold stå igjen som det eneste fylket i Norge uten en profesjonell teaterinstitusjon som staten investerer direkte i.

I saksfremlegget kommer det fram at det er usikkert om de øvrige lokale eierne – Telemark fylkeskommune og Skien kommune – vil overta Vestfold fylkeskommunes aksjer og økonomiske forpliktelser dersom Vestfold fylkeskommune trekker seg ut. Det betyr at finansieringsavtalen settes under press, og at det vil oppstå en uvisshet om Teater Ibsens fremtid som er uholdbar.

Det vi derimot vet er at staten vil redusere sitt tilskudd i henhold til fordelingsnøkkelen dersom regionen samlet ikke følger opp med sin andel. Kuttet kan i ytterste konsekvens bety at teateret mister anslagsvis 15,3 millioner kroner i offentlige midler, og dermed står i fare for nedleggelse.

Teater Ibsen er en arbeidsintensiv virksomhet og en viktig arbeidsplass. I tillegg til teaterets 19 fast ansatte inkludert åremålsansatte, sysselsetter teateret årlig om lag 40-50 frilansere og som rammes direkte.

Den nasjonale infrastrukturen

NTO understreker at selv om Teater Ibsen er til for befolkningen i regionen, er det også et nasjonalt viktig teater. Sammen med Nationaltheatret, Trøndelag Teater, Det Vestnorske Teatret, Hålogaland Teater og Teatret Vårt – for å nevne noen – inngår teateret i en organisk helhet av scenekunstinstitusjoner.

I et dynamisk samspill engasjerer disse teatrene regissører, scenografer, skuespillere og andre scenekunstnere fra det samme forrådet av talenter. Kunstnerskap oppdages og oppmuntres ved ett teater og utvikles videre ved et annet. På denne måten bidrar disse institusjonene samlet til utviklingen av scenekunsten i Norge.

Dersom bevilgende myndigheter skrittvis bryter opp institusjonsøkonomien for å omfordele disse midlene til mindre og mer flyktige aktører, bygges selve fundamentet for den profesjonelle scenekunsten i Norge ned. Strukturene rundt kunsten blir skjøre og lette å rive ned med skiftende politiske klima. Derimot er det krevende å bygge opp igjen sterke og uavhengige kunstinstitusjoner som en del av den infrastrukturen for fri ytring som offentlige myndigheter er forpliktet til å sikre (Grunnloven § 100 (6)).

Vi oppfordrer derfor fylkeskommunen til å bidra til en styrket dialog og anerkjenne Teater Ibsen som den varige, profesjonelle og selvstendige scenekunstinstitusjonen som dette teateret er.