Oslo Nye Teater har gjennom en årrekke vist sterk økonomisk omstillingsevne og drevet økonomisk bærekraftig. Den ekstraordinære situasjonen i 2023/2024 er drevet fram av tiår med akkumulert underkompensasjon for lønns- og prisvekst. Da kan ikke botemidlet være å redusere tilskuddet ytterligere, slik kulturbyråden nå foreslår, men snarere å sikre at teateret har de nødvendige rammene som er forenlig med egne og kommunens ambisjoner for teateret.
Elefantmannen, Oslo Nye Teater
Foto: Lars Opstad
NTO har 29. august 2024 sendt et innspill til Oslo kommunes byrådsavdeling for kultur og næring i forbindelse med arbeidet med kommunebudsjettet for 2025. Innspillet er konsentrert om de økonomiske rammene for Oslo Nye Teater – gitt dette teaterets ekstraordinære situasjon og diskusjonen om videre drift av teateret.
Vi anmoder i innspillet om:
NTO ber om at de økonomiske rammene for Oslo Nye Teater opprettholdes i 2025 med en justering av tilskuddet for forventet lønns- og prisvekst. Det vil være i tråd med kulturetatens egne faglige anbefalinger om å videreføre Oslo Nye Teaters tilskuddsnivå fra et år til et annet, med justering for estimert lønns- og prisvekst, basert på en anerkjennelse av institusjonens behov for stabilitet og forutsigbarhet.
Byrådet understreker at kommunen, som en «ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv [..] må ta nødvendige grep for å få til en gjennomførbar og økonomisk holdbar drift av Oslo Nye Teater i årene fremover» (byrådssak 90/24.) Den klare konklusjonen som følger av det faglige utredningsarbeidet som ligger ved byrådssaken er at dette grepet må være en årlig kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst – altså det motsatte av byrådets konklusjon om at teateret må tilpasse driften til et lavere tilskuddsnivå.
Et redusert tilskudd er ganske enkelt ikke forenlig med byrådets egne ambisjonene for teateret, slik det kommer til uttrykk gjennom det mandatet og samfunnsoppdraget som styret er gitt i oppgave å utarbeide nærmere:
Byrådet ønsker at mandatet og samfunnsoppdraget til selskapet fremover skal være at Oslo Nye Teaters profil skal bli tydeligere, og et annet enn privatteatrene. Det skal være et profesjonelt teater med høy kvalitet og ha en egen profil ved siden av det andre teatre tilbyr. Barn og unge må fortsatt være en viktig målgruppe, sammen med andre grupper som i mindre grad benytter seg av teaterkunst i dag (ibid.).
Alle driftsscenariene for teateret som forutsetter nullvekst eller et redusert tilskudd viser at dette vil svekke vilkårene for å oppfylle mandatet vesentlig.
Teateret – som i dag sysselsetter årlig rundt 300 frilansere i tillegg til sine egne 90 fast ansatte, og som er en viktig samarbeidspartner for frittstående kunstnere, teaterkompanier, og andre lokale kulturaktører – vil tvinges inn i en selvforsterkende negativ spiral med nedbemanninger, redusert aktivitet, færre scener, svekkede egeninntekter og svekkede muligheter til å ta kunstnerisk risiko og investere i kvalitet og kunstnerisk utvikling.
En slik svekkelse av Oslo Nye Teater vil ikke bare forringe teaterets eget tilbud til publikum. Det vil også ha omfattende ringvirkninger for frilanskunstnere og teaterfaglige spesialarbeidere i Oslo og Norge. I tillegg vil det ramme mange av de samme mindre aktørene som byrådet ønsker å frigjøre midler til å styrke, fordi teaterkompetansen bygges ned og teateret vil ha færre ressurser å dele.
Vi understreke i innspillet at historikken viser at Oslo Nye Teater over tid har drevet økonomisk bærekraftig og fortløpende vist en sterk omstillingsevne. Siden 2010 har teateret håndtert en lønnsvekst på 48 % og en husleieøkning på 59 %, mens tilskuddet har blitt justert med kun 13 %. I samme periode har egeninntektene økt med hele 232 %. Situasjonen i 2023/204 må med andre ord behandles som den ekstraordinære situasjonen det er, drevet fram av tiår med akkumulert underkompensasjon for lønns- og prisvekst.
NTO erfarer samtidig at plasseringen av tilskuddet til Oslo Nye Teater i dagens ordning gir et fordreid bilde av hva teateret er, hvor stor andel av kommunens kulturmidler som går til teateret, og hva befolkningen og samfunnet får igjen for investeringene i teateret.
Vi anmoder derfor om at tilskuddet til teateret løftes ut av den søkbare tilskuddsordningen på kap. 500 og legges inn som enkelttilskudd på en egen post i kommunens budsjett. Det vil tydeliggjøre at teateret er en viktig del av den institusjonelle infrastrukturen – som nødvendigvis koster penger – og ikke et «supplement» som mottar en uforholdsmessig stor andel av midlene i en søkbar tilskuddsordning på bekostning av mindre tilskuddsmottakere.
Dersom driftstilskuddet til Oslo Nye Teater i stedet bevilges som enkelttilskudd på en egen post, slik som tilskuddet til Munchmuseet og Deichmanske bibliotek – som hver for seg har et årlig driftstilskudd på et lignende størrelsesnivå som hele rammen for tilskuddsordningen på kap. 500 – vil det synliggjøre og anerkjenne teateret som den store, etablerte og varige institusjonen som det faktisk er.
Byrådet understreker i saksfremlegget om Oslo Nye Teater den betydningen kunsten og kulturen har for den enkelte, og fremhever kunst og kultur som en samfunnsbyggende kraft. Vi synes det er gledelig at byrådet i tråd med dette opprettholder målene i Hammersborgerklæringen om at Oslo skal være en av Europas fremste kulturbyer og at kunst- og kulturtilskuddene skal økes.
En nødvendig følge av disse målene er samtidig at Oslo Nye Teater økonomiske rammer sikres med en årlig justering for pris- og lønnsvekst, slik at teateret kan videreføres som en bærende institusjon og innfri byrådets ambisjoner for samfunnsmandatet.
