– Oslo Nye Teater har et like stort behov for sin hovedscene som Nationaltheatret har for sin, skriver vi i en kommentar om rehabiliteringen av Nationaltheatret i Klassekampen. Les hele innlegget her.
Haugtussa, Nationaltheatret
Foto: Erika Hebbert
Klassekampen 19.08.24:
Like før sommeren la Statsbygg fram en rapport som utreder ulike alternativer for rehabiliteringen av Nationaltheatret. Den samlede vurderingen er at det såkalte Tullinløkka-alternativet peker seg ut som den klart beste løsningen, både når det gjelder å ivareta de rent teaterfaglige behovene og de funksjonelle og antikvariske kravene som stilles for den fredede teaterbygningen, men også for Nasjonalgalleriet.
Denne løsningen innebærer at man bygger et nytt, underjordisk teater på Tullinløkka, for så å gå i gang med rehabiliteringen av teateret på Johanne Dybwad plass. På denne måten kan teateret sikres kontinuerlig drift i de årene byggeperioden er anslått å vare. For å sikre at teatret ikke forfaller ytterligere frem til rehabiliteringen kan starte, er det i fjor og i år gjennomført omfattende sikringsarbeider.
Klassekampens Bjørgulv Braanen mener i avisa 13. august at Tullinløkka-alternativet bør forkastes og at rehabiliteringen av det ærverdige teaterbygget ikke kan vente. Han foreslår at teateret leier seg inn hos eller samarbeider med andre teatre i byen, f.eks. Oslo Nye Teater, mens rehabiliteringen pågår, siden det visstnok likevel er en «overflod av teaterseter i Oslo og omegn», slik William Nygaard og Eilif Holte hevdet i Aftenposten tidligere i sommer.
Det er bare et par haker ved det hele: Først og fremst bør man vel legge til grunn at Nationaltheatret selv allerede har vurdert leie av scener som en mulighet og undersøkt en rekke andre alternativer. Slik Statsbygg-rapporten viser er imidlertid alle disse forbundet med stor usikkerhet og fremstår som lite egnet til å møte teaterets behov, både på kort og lang sikt.
Dernest kommer det faktum at Oslo Nye Teater har et like stort behov for sin hovedscene som Nationaltheatret har for sin. Det er verken ledig sete- eller scenekapasitet som er Oslo Nyes utfordring, men et akselererende gap mellom økte kostnader til husleie, lønn og pensjon på den ene siden og et tilnærmet flatt driftstilskudd fra kommunen på den andre siden.
Et halvt tiår uten en egen hovedscene vil for disse husene gi uopprettelige konsekvenser for så vel den kunstneriske aktiviteten som kvaliteten, men også for hele kulturlivet og infrastrukturen for produksjon og formidling av scenekunst i Norge.
Vi snakker her om to selvstendige, tradisjonsrike og moderne teaterhus som skal kunne fortsette å være nettopp dét, med hver sin tydelige plass i det norske scenekunstlandskapet og i publikums bevissthet. Begge er helt avhengige av å utnytte egen scenekapasitet til det fulle for å videreutvikle så vel ensemblet som repertoaret og det brede publikumstilbudet for øvrig.
Et slikt «samarbeid» som Braanen tar til orde for blir snarere fort en sammenslåing, hvor det blir vanskelig for Oslo Nye Teater å gjenoppstå som en sterk, tydelig og uavhengig institusjon. Et teater er dessuten en fysisk arbeidsplass. Nationaltheatret har 280 ansatte, Oslo Nye har 90. Putter du et teater inn i et annet, må noen ut. Da blir det mange arbeidsledige teaterarbeidere. Og dét var vel ikke Braanens intensjon?
Morten Gjelten, direktør Norsk teater- og orkesterforening (NTO)
