NTO anmoder bystyret i Oslo om å ta sitt kulturpolitiske ansvar på alvor, følge de faglige anbefalingene og sikre at den økonomiske rammen til Oslo Nye Teater opprettholdes i 2025. Samtidig ber vi om at tilskuddet framover legges inn på en egen post i kommunens budsjett, på lik linje med tilskuddet til Munchmuseet og Deichmanske bibliotek.
Anna Karenina, Oslo Nye Teater
Foto: Lars Opstad
NTO har 7. oktober 2024 sendt en uttalelse til bystyret i Oslo kommune i forbindelse med byrådets budsjettfremlegg for 2025. Innspillet er konsentrert om de økonomiske rammene for Oslo Nye Teater, gitt byrådets forslag om en tilnærmet halvering av tilskuddet som i praksis betyr en nedleggelse av teateret slik vi kjenner det i dag.
Vi anmoder i uttalelsen om at bystyret tar det kulturpolitiske ansvaret for Oslo Nye Teater som Oslo kommune har på alvor, følger faglige anbefalinger og opprettholder tilskuddet til teateret i 2025 med justering for forventet lønns- og prisvekst.
Etter vårt syn vil det være uholdbart om et skiftende bystyre i Oslo kommune gir seg selv mandat til å ta en så alvorlig og ugjenkallelig beslutning som det er å redusere driftstilskuddet til Oslo Nye Teater med 37,5 mill. kroner og dermed legge ned det nesten 100 år gamle teateret, og det på et uopplyst saksgrunnlag. En slik permanent ødeleggelse av Oslo Nye Teater vil få uopprettelige konsekvenser for innbyggerne i Oslo, så vel som for hele den nasjonale infrastrukturen for scenekunsten i Norge.
Videre ber vi om at bystyret anerkjenner Oslo Nye Teater som den varige institusjonen dette teateret faktisk er, ved å løfte tilskuddet til teateret ut av den søkbare ordningen på kapittel 500, og i stedet legge det inn som enkelttilskudd på en egen post i kommunens budsjett.
Byrådets markante kuttforslag er i strid med Kulturetatens innstilling, så vel som med hele det faglige utredningsarbeidet som ligger ved Byrådssak 90/24 - Oslo Nye Teater AS - fremtidig drift. Det er også stikk i strid med ambisjonene og målene i Hammersborgerklæringen
om at Oslo skal være en av Europas fremste kulturbyer, at tilskuddene til kunst og kultur skal øke, og at kommunen skal sikre kulturell infrastruktur og ta et særskilt ansvar for å legge til rette for gode kulturopplevelser for alle, uavhengig av alder, inntekt og funksjonsevne.
Kuttet er også stikk i strid med uttalte mål i budsjettfremlegget om å skjerme tiltak for barn og unge fra reduksjoner og innsparinger, fremme sosiale arenaer og bekjempe ungt utenforskap.
Halvparten av Oslo Nye Teaters publikum er barn og unge, og 70 prosent av publikummet er bosatt i bydelene øst i Oslo. Mange av Oslo innbyggere har hatt sine første møter med den levende scenekunsten på Oslo Nye Teater, som arbeider målrettet for å inkludere barn og unge. Det gjøres gjennom omfattende samarbeid med skoler, barnehager og kulturskoler, og ved å tilby rimelige og gratis teateropplevelser. Det gjøres også i kraft av nye satsinger – slik som den gratis og oppsøkende teaterskolen Unge Nye og Borgerteatret hvor de unges egne stemmer og fortellinger får komme til uttrykk.
Ingen privatteatre uten offentlig tilskudd har mulighet til å ivareta et så bredt spekter av kunstnerskap, prosjekter og forestillinger til et så stort og mangfoldig publikum gjennom hele året, ei heller å ta rollen som den utadvendte fellesskapsarenaen for inkludering og medvirkning som Oslo Nye Teater er i dag. Men det vil heller ikke være mulig for institusjonen å videreføre dette målrettede og mangefasetterte arbeidet eller ivareta bredden i mandatet innenfor en halvering av tilskuddet.
Sammen med en opprettholdelse av den økonomiske rammen, ber vi om at tilskuddet til Oslo Nye Teater løftes ut av den søkbare tilskuddsordningen på kap. 500, og legges inn på en egen post i kommunens budsjett, slik Høyre tok til orde for i sitt bystyreprogram for forrige periode.
En slik plassering på lik linje med tilskuddet til Munchmuseet og Deichmanske bibliotek – som hver for seg har et årlig driftstilskudd på et lignende størrelsesnivå som hele rammen for tilskuddsordningen – vil synliggjøre og anerkjenne teateret som den store, etablerte og varige institusjonen som det faktisk er.
Det vil tydeliggjøre at Oslo Nye Teater er en viktig del av den institusjonelle infrastrukturen – som nødvendigvis koster penger – og ikke et «supplement» som mottar en uforholdsmessig andel av midlene i en søkbar tilskuddsordning på bekostning av mindre tilskuddsmottakere.
De sammenlignbare virksomhetene med Oslo Nye Teater befinner seg som navngitte mottakere på statsbudsjettet kap. 323 post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner. Alle disse institusjonene inngår i den samme infrastrukturen av varige institusjoner som utgjør fundamentet for produksjon og formidling av scenekunst i Norge – og som i et dynamisk samspill samlet bidrar til utviklingen av scenekunsten og mangfoldet av kunstnerskap, talenter og teaterfaglig kompetanse.
Som en del av denne organiske helheten er Oslo Nye Teater et nasjonalt viktig teater, og en nedleggelse av teateret vil svekke hele infrastrukturen av profesjonelle scenekunstinstitusjoner i Norge. De økonomiske vilkårene for teateret kan derfor ikke alene bero på lokale prioriteringer – uten et bredere nasjonalt kulturpolitisk perspektiv på teaterets betydning.
Dette nasjonale perspektivet synes å være fraværende i byrådets håndtering av saken, trass i at det ansvaret som Oslo kommune påtok seg for Oslo Nye Teater i makeskiftet med staten i 1999 også er en del av et nasjonalt kulturpolitisk ansvar. Den felles intensjonen med avtalen, fra både statens og kommunens side, var å styrke de økonomiske vilkårene for Oslo Nye Teater.
Dersom bystyret vedtar byrådets radikale kuttforslag, fraskriver kommunen seg det ansvaret og den forpliktelsen som også Oslo kommune har for å bidra til å sikre den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner.
Det offentlige finansieringssystemet som skal sikre denne infrastrukturen er tuftet på et felles ansvar mellom staten og lokale/regionale myndigheter. Hvis kommuner og fylkeskommuner begynner å trekke seg ut, rakner hele finansieringssystemet, og vi risikerer en ødeleggelse av den infrastrukturen som er bygget opp gjennom tiår og som offentlige myndigheter er forpliktet til å sikre i henhold til Grunnloven § 100 (6) (jf. den siste kulturmeldingen, Meld. St. 8 (2018–2019) - Kulturens kraft).
Den prosessen som byrådet har utsatt Oslo Nye Teater for, og som har ledet fram mot kuttet, har vært useriøs, uryddig og ødeleggende for teateret. I stedet for ansvarlig og langsiktig eier- og tilskuddsstyring, har den vært preget av uforutsigbarhet, manglende skriftlighet, tilsløringer, mistolkninger, samt ubegrunnede og feilaktige påstander.
Kuttforslaget kommer etter at byrådet på direkte spørsmål fra teaterets ledelse forsommeren d.å. bekreftet at teateret skulle videreføre arbeid og repertoarplanlegging i tråd med nedfelte planer, men før bystyret har behandlet byrådssaken om Oslo Nye Teaters videre drift og før høringen om Oslo Nye Teater og prosessen rundt fremtidig drift som partiene Ap, SV, MDG og Rødt har krevd på bakgrunn av byrådens gjentatte motstridende svar på spørsmål om prosess og teaterets fremtidige drift.
I tillegg har byrådet forskuttert både behandlingen av byrådssaken og budsjettvedtaket ved å sende et oppdragsbrev (04.09.d.å.) hvor teateret blir bedt om «rask omstilling», for deretter brått å kaste sittende styre og sette inn et nytt styre (20.09.d.å.) med «høy omstillingskompetanse» som sitter til 1. november 2025. Teaterets ledelse og ansatte ble gjort kjent med kuttet og utskiftningen av styret via mediene etter en budsjettlekkasje 19. september, hvor byråden bekrefter kuttet uten først å ha informert teateret.
Det forrige styret ble kastet knapt to uker etter at daværende styreleder hadde svart (06.09.d.å) på oppdragsbrevet.
NTO understreker i uttalelsen at bystyret må være innforstått med at det ikke er mulig for teateret å omstille driften til 52,9 mill. kroner i 2025. Forpliktene kontrakter er allerede inngått og videreført for hele dette året etter byrådets bekreftelse i juni om å fortsette planleggingen som normalt. Dersom bystyret vedtar kuttet, hindrer Oslo kommune sitt eget teater i å oppfylle de forpliktelsene det har som en ansvarlig og profesjonell arbeids- og oppdragsgiver for 90 fast ansatte og om lag 300 frilansere.
Byrådet kan ikke endre på dette ved å sette inn et nytt styre. Radikale nedbemanninger tar tid, og avbrutte kontrakter, sammen med inntektsbortfall og billettrefusjoner for avlyste forestillinger, koster ikke bare penger, men har også store kunstneriske omkostninger.
Vi minner også om at den økonomiske usikkerheten teateret befinner seg i på ingen måte beror på teateret, men derimot på
Oslo kommunes egen politiske vilje til sikre Oslo Nye Teater nødvendige økonomiske vilkår for videre drift. I Hammersborgerklæringen står det ingenting om at byrådet går inn for å legge ned Oslo Nye Teater som en bærende institusjon. Det gjør det heller ikke i samarbeidsavtalen mellom byrådspartiene.
