NTO støtter en sammenslåing av Kulturdirektoratet og Kulturtanken, men mener KORO må holdes utenfor. Vi advarer også mot ytterligere maktkonsentrasjon i kulturforvaltningen, uklare dobbeltroller og forslag om å gjøre institusjonstilskudd om til søkbare ordninger.
Norsk Ungdomssymfoniorkester
Foto: Sveinung Bjorå
NTO har 28. oktober 2026 sendt innspill til Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) sin rapport Mellom kultur og struktur. En gjennomgang av virksomheter underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet (DFØ-rapport 2026:6).
Rapporten inneholder flere forslag til endringer i organiseringen av kulturforvaltningen. NTO er særlig opptatt av konsekvensene disse kan få for de selvstendige musikk- og scenekunstinstitusjonene, armlengdeprinsippet og den nasjonale infrastrukturen for fri ytring.
NTO er positiv til DFØs forslag om å slå sammen Kulturdirektoratet og Kulturtanken. Virksomhetene har til dels overlappende ansvarsområder, og vi mener det er uheldig at skillet i forvaltningen i hovedsak går mellom kunst og kultur rettet mot henholdsvis voksne og barn og unge.
En sammenslåing kan bidra til at kunst for barn og unge i større grad ses i sammenheng med det øvrige kunst- og kulturfeltet, og tilføre Kulturdirektoratet viktig fagkompetanse på området.
Samtidig mener vi det er nødvendig å stille spørsmål ved ressursbruken i den sentrale forvaltningen av Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken ble etablert i 2016, etter at Rikskonsertene ble nedlagt og omorganisert til en sentral forvaltningsvirksomhet for DKS. Siden den gang har virksomheten fått stadig flere oppgaver og et utvidet mandat.
NTO er bekymret for en ubalanse mellom et voksende administrasjonsapparat og et svekket DKS-tilbud til elevene. En forutsetning for at en sammenslåing skal være positiv, er derfor at eventuelle frigjorte ressurser forblir i sektoren og bidrar til å styrke kunsten og kulturen.
NTO er derimot kritisk til forslaget om å inkludere KORO i en sammenslått virksomhet. KORO har et særskilt kunstproduserende oppdrag som skiller seg fundamentalt fra oppgavene til Kulturdirektoratet og Kulturtanken.
Vi deler KOROs og Kulturrådets innvendinger om at en slik organisering kan svekke armlengdeprinsippet og skape uklarhet om virksomhetenes roller og mandater.
Der Kulturdirektoratet i hovedsak skal forvalte vedtatt politikk og legge til rette for selvstendige kunstneriske virksomheter, har en kunstproduserende virksomhet som KORO en annen rolle. Etter NTOs syn bør kunstproduserende virksomheter være organisert som selvstendige rettssubjekter for å sikre nødvendig avstand til politiske myndigheter. Dette gjelder også Riksteatret.
NTO støtter forslaget om en grundig gjennomgang av forholdet mellom kulturdepartementet og de underliggende virksomhetene. Men vi mener det er minst like viktig å undersøke rollefordelingen mellom direktoratene og de selvstendige kunst- og kulturinstitusjonene.
Vi er bekymret for en gradvis maktkonsentrasjon i Kulturdirektoratet, som over tid har fått overført stadig flere oppgaver knyttet til blant annet myndighetsdialog, søknadsbehandling, vurdering av måloppnåelse, rapporteringskrav og kunnskapsproduksjon.
NTO erfarer at dette har svekket den direkte dialogen mellom departementet og bransjen. Kulturdirektoratet blir i økende grad et mellomledd med stor innflytelse over både kunnskapsgrunnlaget og virkelighetsbeskrivelsene som ligger til grunn for politikkutforming og tilskuddsforvaltning.
Vi advarer særlig mot at direktoratet får en utviklerrolle som griper inn i institusjonenes kunstneriske og faglige valg. Den kunstneriske utviklingen skal finne sted i den enkelte selvstendige institusjon, ikke styres av et direktorat.
Vi etterlyser også gjennomgang av mulige dobbeltroller i kulturforvaltningen. Vi mener både Kulturdirektoratet og Kulturtanken har utfordringer knyttet til kombinasjonen av å være tilskuddsforvaltere og kunnskapsprodusenter.
Når de samme virksomhetene både forvalter tilskudd og produserer kunnskapen som inngår i vurderingene, kan det føre til maktkonsentrasjon og svekket uavhengighet og flerstemmighet i kunnskapsproduksjonen.
NTO foreslår derfor å etablere en egen virksomhet for forskning og utviklingsarbeid (FoU), som overtar kunnskapsoppdragene fra Kulturdirektoratet og Kulturtanken. En slik organisering kan bidra til større uavhengighet og sikre et bredere kunnskapsgrunnlag for kulturpolitikken.
Et av forslagene i DFØ-rapporten som NTO er særlig kritisk til, er å gjøre enkeltstående tilskudd til navngitte virksomheter om til søkbare tilskuddsordninger, med enkelte unntak.
NTO mener tilskuddene til varige kunst- og kulturinstitusjoner som inngår i den nasjonale infrastrukturen for fri ytring, må opprettholdes som enkeltstående tilskudd direkte på statsbudsjettet.
Dette er selvstendige institusjoner med skiftende kunstnerisk ledelse, som ivaretar et mangfold av kunstnerskap, uttrykk og prosjekter over tid. De trenger langsiktige og forutsigbare økonomiske rammer for å kunne ivareta samfunnsoppdraget sitt og det omfattende arbeidsgiveransvaret.
En overgang til søkbare ordninger vil etter NTOs syn kunne sette hele denne infrastrukturen i spill. En eventuell omlegging må derfor ikke vurderes ut fra finanspolitiske prinsipper alene, men også ut fra konsekvensene for institusjonenes autonomi, demokratiske ansvarslinjer og kunstneriske frihet.
NTO ber om at eventuelle endringer utredes grundig og sendes på ordinær høring før det tas politiske beslutninger.
