Hopp til innhold
Kulturbygg

Ny utredning kan forsinke rehabiliteringen av Nationaltheatret

NTO ber Stortinget avvise Senterpartiets forslag om å utrede alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» og i stedet sikre at oppgraderingen av teateret kan gjennomføres uten unødvendige forsinkelser.

<p>Foto: Gisle Bjørnebye</p>

Foto: Gisle Bjørnebye

NTO har 28. september 2026 sendt et høringsinnspill til Stortingets familie- og kulturkomité om representantforslag 276 S (2025-2026) hvor Senterpartiet ber regjeringen utrede alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» (Ny framtid) grundigere.

NTO ber om at Stortinget avviser representantforslaget, og heller bidrar til god fremdrift basert på de beslutningene som allerede er tatt på et solid grunnlag. En forsinkelse av prosessen vil kunne føre til at gode tomtealternativer for biscener forsvinner, og medføre unødvendige kostnader til å utrede et prosjekt som ikke tilfredsstiller teaterets behov.

Tilfredsstiller ikke teaterets behov

Det alternative forslaget «Ny framtid» skiller seg vesentlig fra den såkalte «minimumsløsningen» som regjeringen har valgt, på flere sentrale områder:

  • Det tilfredsstiller ikke viktige krav til funksjonalitet
  • Det innebærer stor usikkerhet knyttet til innplassering av funksjoner i teaterbygningen, regulering, tekniske løsninger, kostnader og fremdrift
  • Det mangler en reell og bærekraftig løsning for teaterets drift gjennom rehabiliteringsperioden

Forslaget innebærer et tilbygg på kun ca. 3-3.500 m2 BTA, det vil si mindre enn en tredjedel av den anbefalte løsningen på ca. 11.000 m2 BTA, og med kun én prøvesal mot tre i den valgte løsningen. Scenene er også mindre funksjonelle med mer krevende logistikk, og den samlede publikumskapasiteten er redusert med om lag 300.

Universell utforming er ikke løst for ansatte og kun delvis for publikum, og det er ikke plass til formidlingslokaler slik som i minimumsløsningen.

I tillegg må produksjons- og kontorlokaler i stor grad leies eksternt. Det medfører ikke bare leiekostnader, men også mindre effektiv drift og samhandling fordi de ansatte og ulike funksjoner blir spredt på flere lokasjoner.

Behovet for kontinuerlig drift er heller ikke løst. Et halvt tiår uten et fast tilholdssted vil for Nationaltheatret gi uopprettelige konsekvenser for så vel den kunstneriske aktiviteten som kvaliteten, men også bety en kompetanseflukt som rammer hele kulturlivet og infrastrukturen for produksjon og formidling av scenekunst i Norge.

Et nasjonalt løft for scenekunsten

Rehabiliteringen og moderniseringen av Nationaltheatret er et nasjonalt løft for scenekunsten og kulturlivet i Norge, og en samlet bransje av musikk- og scenekunstinstitusjoner støtter Nationaltheatrets vurderinger i saken.

Prosjektet er grundig utredet over mange år og er nå inne i et godt spor. Regjeringens beslutning om å gå videre med minimumsløsningen – den anbefalte løsningen i kvalitetssikringsrapporten, som ledelsen ved teateret og de tillitsvalgte stiller seg bak – er en milepæl det er viktig å bygge videre på uten unødvendige forsinkelser eller omkamper.

Den valgte løsningen dekker institusjonens behov både når det gjelder produksjon, kontorfunksjoner og formidling til publikum og vil gi et godt teaterhus for fremtiden.

Den innebærer:

  • rehabilitering av dagens bygning
  • etablering av sentrumsnære scenefasiliteter (hub)

Statsbygg er allerede i gang med å vurdere sentrumsnære lokasjoner for teaterhuben. Dette vil både ivareta teaterdriften under byggeperioden og senere være permanente biscener. Dermed unngår man å måtte bygge en kostbar midlertidig hovedscene for bruk kun i rehabiliteringsperioden. En slik scene har det dessuten vist seg svært vanskelig å finne lokalisering for.

For å sikre at teateret ikke forfaller ytterligere frem til rehabiliteringen kan starte, er det gjennomført omfattende sikringsarbeider.

Funksjonalitet og arealbehov

Regjeringen har valgt en løsning med rehabilitering av den gamle teaterbygningen med oppgraderte byggtekniske anlegg, universell utforming og antikvarisk rehabilitering. Hovedscenen oppgraderes likevel ikke til full funksjonalitet, da det ville ha utløst et refundamenteringsbehov for hele bygningen som anses for kostbart og har for stor gjennomføringsrisiko.

For å få plass til de nødvendige rehabiliteringstiltakene må en rekke funksjoner flyttes ut av den gamle teaterbygningen. Dette omfatter dagens Amfiscene og Malersal, produksjons- og kontorfunksjoner og etablering av et tilstrekkelig antall prøvesaler. Biscenene som skal erstatte Amfiscenen og Malersalen skal være fullverdige scener med moderne utforming og funksjonalitet, som en kompensasjon for at det ikke er mulig å oppgradere hovedscenen i den gamle teaterbygningen.

Samlet er det behov for å løse et romprogram på ca. 11.000 m2 BTA, som kan løses ved at man bygger et nytt teaterhus (hub) for disse funksjonene i nærhet til et kollektivt knutepunkt ved eller innenfor Ring 3.