Innspill til arbeidet med statsbudsjettet 2027

NTO har 18. februar 2026 sendt et innspill til Kultur- og likestillingsarbeidet (KUD) i forbindelse med regjerings arbeid med statsbudsjettet for 2027. Vi har særskilt vektlagt og utdypet fem hovedprioriteringer, som vi ber regjeringen følge opp:

1. At musikk- og scenekunstinstitusjonene får en reell økning i rammetilskuddet som et steg i en systematisk opptrappingsplan.
2. At staten investerer direkte i den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner som utgjør fundamentet for produksjon og formidling over hele landet.
3. At kommunene og fylkeskommunene sikres økonomiske rammer som gjør dem i stand til å ivareta sin del av ansvaret for denne infrastrukturen, og at dialogen mellom forvaltningsnivåene styrkes.
4. At det direkte statlige tilskuddet til Kvääniteatteri styrkes, og at Sametingets bevilginger til Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere suppleres med statlige midler direkte over statsbudsjettet.
5. At arbeidet med rehabilitering og modernisering av Nationaltheatret gis høy prioritet og god fremdrift, basert på det anbefalte minimumsalternativet i den eksterne kvalitetssikringsrapporten.

Andre viktige satsinger og behov er omtalt nedenfor.

Lokaler

I tillegg ber vi om at regjeringen innhenter etterslepene i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Gode produksjons- og formidlingslokaler er helt nødvendig for å sikre kvalitet i innholdet og bred formidling, og det er fortsatt store behov for å videreutvikle infrastrukturen av produksjons- og formidlingslokaler på musikk- og scenekunstområdet.

Det offentlige ordskiftet

Videre ber vi om at Kulturrådets tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk må styrkes, og at det etableres en uavhengig reisestøtteordning for kritikere innenfor musikken og scenekunsten, sammen med flere arbeidsstipend for kritikere.

Programmeringsøkonomien og Kulturfondet

Vi ber også om en styrking av den uavhengige programmeringsøkonomien, representert ved såvel institusjonene som kulturhusene og ulike formidlings- og turnénettverk. En slik styrking vil både legge til rette for kunstnerisk initiert samarbeid, styrke kompanienes produksjonsvilkår, gi forestillinger lengre levetid, og spre de kunstfaglige beslutningene til flere aktører enn Norsk kulturråd.

I tillegg ber vi om en økning i avsetningene til musikk og scenekunst under Norsk kulturfond. Vi mener at midlene bør konsentreres om færre søkere for å unngå en underfinansiering av produksjoner.

Mangfold og inkludering

Det er viktig at politikkutformingen bygger på et bredt og åpent mangfoldsbegrep. Begrepet må omfatte både kunstnerisk mangfold og mangfoldet i befolkningen, og inkludere dimensjoner som sosial og kulturell bakgrunn, alder, funksjonsvariasjoner, kjønn og seksualitetsmangfold.

Vi ber om at det legges til rette for at musikk- og scenekunstinstitusjonene samlet kan fremme mangfold gjennom ulike tilnærminger og arbeidsmåter, forankret i den enkelte institusjons egenart. Institusjonene må også sikres økonomisk handlingsrom til å føre en differensiert prispolitikk som gir alle like muligheter til deltakelse.

Bærekraft

NTO ber om at norske myndigheter støtter initiativer til å gjøre kultur til eget bærekraftsmål når FNs bærekraftsmål skal revideres. Vi ber også om at myndighetene i sitt arbeid med å legge til rette for institusjonenes klima- og miljøtiltak prioriterer å tilby overordnede nasjonale verktøy, både når det gjelder kunnskapsdeling og omstillingsfinansiering.

Privat finansiering

Videre støtter vi tiltak som kan stimulere privat finansiering som supplement til offentlige midler. Samtidig må forventningene på dette området være kunnskapsbaserte og realistiske, og vi oppfordrer til en prinsipiell diskusjon om statens rolle, mål og virkemidler.

Organisering av politikk og forvaltning

Ansvarsdelingen mellom kulturdepartementet og Kulturdirektoratet har blitt utydelig de siste årene, likeså skillelinjene mellom direktoratets og institusjonenes rolle og faglige vurderinger. Vi mener det blant annet er viktig å demme opp mot risikoen for en selvpolitisering av Kulturdirektoratet og ber om en gjennomgang av organiseringen av politikk og forvaltning.

Tillits- og dialogbasert styring

Et grunnleggende dilemma i vurderingen av musikk- og scenekunstinstitusjonenes måloppnåelse er at kvalitet er det overordnede målet. Dette dilemmaet er etter vårt syn godt løst gjennom de periodiske institusjonsevalueringene. Vi oppfordrer derfor til at disse videreføres som del av et dialogbasert styringssystem, hvor kvalitet og ressursutnyttelse vurderes i sammenheng av et eksternt fagfellepanel.

Videre mener vi departementet bør vurdere å invitere lokale/regionale tilskuddsparter inn på oppdragssiden for å styrke dialogen mellom forvaltningsnivåene og kunnskapen om institusjonene også lokalt og regionalt.

Det samlede rapporteringsomfanget til ulike myndighetsinstanser bør også reduseres, forenkles og koordineres.

Innspill til andre departement

I tillegg til dette bredt anlagte innspillet til KUD, som også omfatter standpunkt som er viktige for den langsiktige politikkutformingen, har vi sendt følgende innspill til andre departement sine ansvarsområder på temaer som krever tverrsektoriell koordinering:

• Kunnskapsdepartementet: En koordinert kunnskaps- og kulturpolitikk
• Finansdepartementet: Forenklet kulturmoms
• Utenriksdepartementet: Internasjonalt samarbeid innenfor musikk og scenekunst
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Arbeidsmiljøloven og behov for større fleksibilitet i kunsten