Byråden vil ha noe mindre, noe svakere

Dagsavisen 25.11.24:

Onsdag 20. november la styreleder ved Oslo Nye Teater fram forslag til omstillingsplan og driftsmodell for teateret for 2025 i henhold til Oslo-byrådets forslag om et nærmest halvert tilskuddsnivå til neste år. Her skisseres et nedskalert teater med sterkt redusert aktivitet og publikumstilbud, men stadig høye egeninntekter, som blant annet skal bruke ressurser på å skaffe merinntekter fra sponsorer, reklamesalg, utleie m.m.

Det er i skrivende stund siste nytt i den krevende og uverdige sagaen om byrådets behandling av Oslo Nye Teater.

I det opprinnelige budsjettforslaget for 2025 foreslo byråden for kultur og næring et kutt fra 91 til 53 millioner kroner for teateret. I samme moment kvittet byråden seg med teaterets styre og innsatte et nytt styre med mer omstillingskompetanse, ifølge byråden selv.

Etter dialog med dette nye styret ble tilleggsinnstillingen lagt frem 14. november. Her fremkommer det at teateret i 2025 samlet sett vil få overført 88 mill. – en sum som dog kommer med ulike merkelapper, øremerket henholdsvis drift (53 mill.) og omstilling (35 mill., hvorav 25 er lån).

Dermed er det vel ikke lenger akutt mangel på kommunale midler i 2025 som er byrådets problem, slik det tidligere er fremholdt.

Villet politikk

Og da er denne saken endelig framme i lyset som politikk – som villet politikk. Byråden vil ikke ha et sterkt, kommunalt finansiert regionteater for Oslo. Hun vil ha noe annet, noe mindre, noe svakere.

Denne viljen er ikke presentert som en varslet, gjennomdiskutert og konsekvensutredet politikk, og i prosessen har da også byråden pådratt seg både mistillitsforslag og varsel fra fagorganisasjoner. Denne viljen har det heller ikke vært mulig for velgerne å lese seg til verken i byrådserklæringen eller i Høyre eller Venstres partiprogram. Der skal kultur sikres og styrkes.

Hadde byråden representert Fremskrittspartiet ville det vært en ærligere sak. De har tross alt gått til valg på slike kutt. Men sist vi sjekket representerer byråden Høyre, et parti som tradisjonelt har vært opptatt av sivilsamfunnets pilarer, av sterke kulturinstitusjoner med mot og frihet til å spille sin viktige samfunnsrolle.

Byråden har med andre ord konkludert med hvor hun vil, selv om hun aldri så mye hevder at hun skal gi teaterets nye styre og ledelse arbeidsro til å finne sin videre vei. Hun påstår at hun gir styret frihet, men kun innenfor en forutsetning om et nærmest halvert teater. At byrådet samler seg bak dette forslaget er både trist og uforståelig.

Oppdraget er færre scener, færre ansatte, fokus på barn og unge og at teateret absolutt ikke skal gå i mer «kommersiell» retning. Alle med litt erfaring fra teaterdrift ser at selvmotsigelsene står i kø.

Ugjennkallelig beslutning

Til å gjennomføre denne omstillingen foreslår altså byråden at teateret skal pådra seg en 25 millioner stor gjeld til sin eier, for å gjennomføre en prosess med mål om å bli en økonomisk svakere virksomhet, med tilsvarende svekket evne til å håndtere og tilbakebetale den samme gjelden.

Som prosess har dette året vært uverdig og uansvarlig, og som kulturpolitikk er det hele faktisk på grensen til ugjenkjennelig fra to partier som tradisjonelt har forstått institusjoners betydning og rammebetingelser, og respektert og framsnakket prinsippet om kunstens autonomi på en armlengdes avstand fra politikken.

Som økonomisk grep fra en eier er det også mildt sagt krevende å forstå logikken med å gjeldsfinansiere en nedbygging av teaterets økonomiske muskler og fremtidige styrke.

Mange har sagt det i løpet av året: det er uholdbart at et skiftende bystyre i Oslo kommune gir seg selv mandat til å ta en så alvorlig og ugjenkallelig beslutning som i praksis å legge ned et teater – et teater som i snart hundre år har vært en viktig del av Oslos identitet og samtidig en viktig del av en nasjonal infrastruktur av kulturinstitusjoner.

Å kutte sitt eget ben

Mens denne prosessen vakler videre i Rådhusets korridorer svekker den politiske usikkerheten teateret dag for dag.

I det lyset er det er beundringsverdig hvordan teateret og dets ansatte møter utfordringene med energi og kampvilje.

Om det er noe igjen av langsiktig borgerlig kulturpolitikk bør byrådet invitere bystyret til et vedtak for 2025 hvor summene samles i ett tilstrekkelig høyt driftstilskudd uten uløselige selvmotsigende føringer, som gjør det mulig for teateret å drifte forsvarlig, jobbe langsiktig og svare på det viktige samfunnsoppdraget som den snart 100 år gamle teaterinstitusjonen har.

Slik det nå ser ut lover byråden å låne deg penger til smertestillende dersom du lover å kutte av deg ditt eget ben.

Morten Gjelten, direktør Norsk teater- og orkesterforening (NTO)