– Et læringspunkt fra pandemien vil etter mitt syn være at statlig kulturpolitikk bør ta inn over seg fremtidens potensielt mer hybride kulturbrukere og en mulig ny normalitet, og satse offentlige ressurser også på digital produksjon og formidling innen de kunstformer og på de områder der dette kan være hensiktsmessig. Dette sa Bernt Bauge, administrerende direktør i Musikkselskapet Harmonien, da han var invitert til å oppsummere institusjonens koronatilværelse og snakke om publikumstall og programmering på Bergen kommunes konferanse «Korona møter kultur» 29. januar.
Bernt Bauge
Foto: Magnus Skrede
Hei, alle sammen, og takk for invitasjonen! Beklager at jeg sitter korona-fast på Østlandet.
Koronakrisen har gitt en krevende utfordring for Musikkselskapet Harmonien med å opprettholde kontakten med publikum, og den har betydd et stort tap i antall publikum for oss. Vi snakker om en nedgang på rundt 100.000 publikummere for Musikkselskapet Harmonien i 2020, ned fra 130.000 i et normalår. Og dette fortsetter i 2021.
Men krisen har også ført til kreativitet i vår virksomhet, til nye tilnærminger mot publikum og nye måter for orkesterdrift. Og kanskje vil krisen føre til en ny normalitet etter Covid-19? Det gjenstår selvfølgelig å se.
Krisen har for orkestret så langt hatt forskjellige faser: To lange perioder med total nedlukking uten publikum i salen i det hele tatt, i til sammen 6 måneder, inkludert perioden november/desember med den lokale anbefalingen som i praksis førte til full nedstenging. Etter sommeren hadde vi en optimistisk 3-måneders periode med et maksimalt publikumstall på hele 200, dog med en mellomfase på 14 dager i september med lokale restriksjoner der publikumstallet ble redusert til 50.
«Det betyr enormt for musikerne og for hele organisasjonen å kjenne på publikums inspirerende tilstedeværelse igjen.»
Vi har nå ikke hatt fysisk kontakt med publikum siden slutten av oktober. Først onsdag denne uken kunne vi igjen åpne for publikum i salen, med fabelaktige Vikingur Olafsson, og kjører nå 2-3-4 konserter i uka fremover. For 200 begeistrede publikummere. Det betyr enormt for musikerne og for hele organisasjonen å kjenne på publikums inspirerende tilstedeværelse igjen.
Men så langt har vi altså hatt et år hvor over tre fjerdedeler har vært med svært begrenset virksomhet, både i Bergen, nasjonalt og internasjonalt. Det har betydd lange perioder uten formidlingsaktiviteter, uten klassebesøk i skolene, uten «Bli inspirert»-program for byens sjetteklassinger, uten familiekonserter, og heller ingen samarbeidsproduksjoner med andre aktører i Bergen, ingen opera, ingen turneer regionalt eller i utlandet, ingen innspillinger, ingen sommerkonserter på Torgallmenningen, ingen «Orkester på byen»-prosjekter.
BFUng, med sine over 100 unge musikertalenter har måttet innskrenke driften betydelig. Bergen Filharmoniske Kor, som vi feiret store triumfer med Peter Grimes i 2019, sang svært få toner i 2020. Korsang har jo virkelig blitt utropt som den store smittesprederen.
Konsekvensene er store på kort sikt, åpenbart, men hva denne knekken i utviklingsaktivitet får å si i det lange perspektivet, vet vi jo ikke.
Heldigvis fikk vi forholdsvis raskt etter den 12. mars avklart, riktignok etter noen frustrerende uker med famling og uklare signaler fra myndighetenes side, at vi hadde staten i ryggen til å fortsette driften så godt det lot seg gjøre – også uten publikum i salen, og uten å måtte permittere. Dette var de avgjørende premissene for den strategien vi så valgte og for at jeg tror at Musikkselskapet Harmonien som kulturinstitusjon og Bergen Filharmoniske Orkester som kunstnerisk enhet vil kunne komme seg gjennom krisen noenlunde intakt og vel så det.
Grunnholdningen vår under pandemien har vært at vi strekker oss så langt det er forsvarlig innenfor lov og smittevernregler for å opprettholde et tilbud til publikum og holde øvrig aktivitet i gang. Kontakten med lokale smittevernmyndigheter har her vært avgjørende.
Det har vært og er fortsatt utfordrende for repertoar- og programlegging når vi på grunn av nødvendige smittevernregler ikke kan ha mer enn halve orkestret på scenen samtidig. Men vi har lagt to hovedmål til grunn for aktiviteten når levende publikumsmøter har vært begrenset eller utelukket:
Og alt dette med ofte svært kort planleggingshorisont. Men vi har blitt svært godt vant med å måtte hive oss rundt på kort varsel i takt med skiftende smittevernregler, slik også teatersjefen på Den Nationale Scene har vist til.
«Vi har blitt svært godt vant med å måtte hive oss rundt på kort varsel i takt med skiftende smittevernregler.»
Under vårens nedstengning forvandlet vi Grieghallen til et TV-studio og produserte en korona-serie med rene digitale konserter: «Close up at a distance». Vi intensiverte bruken av vårt godt etablerte digitale konserthus Bergenphilive. Fra september av strømmet vi de fleste live-konsertene fra Griegsalen.
I dette eksepsjonelle året har vi derfor hatt et digitalt tilbud større enn noen gang. Vi formidler komplette konserter med programleder, intervjuer og samtaler, og vi har produsert digitalt formidlingsprogram for barn og familier. Og akkurat nå kjører vi et helt unikt foretagende i norsk musikkliv: Strømmefestivalen Wintermezzo, med 16 filharmoniske konserter over fire uker. Den vekker oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. London-avisen The Times har faktisk varslet at den vil anmelde finalekonserten. Og The Observer anmelder gårsdagens konsert.
Vår store satsning på digital produksjon og distribusjon gjennom vår egen strømmetjeneste Bergenphilive. har vært redningsbøyen for oss og for vårt publikum både her vest, nasjonalt og internasjonalt. Over en halv million, nærmere 600.000, har fulgt vårt store antall strømminger. I dette eksepsjonelle året har vi totalt tilbudt godt over 20 direktesendinger og en stor tilvekst til vårt rikholdige digitale bibliotek i 2020.
Dette unntaksåret har derfor som oppside gitt oss verdifull erfaring, men som samtidig er noe vi har fått til uten ekstra offentlig støtte. Det er private gaver som har muliggjort dette. Et læringspunkt fra pandemien vil etter mitt syn være at statlig kulturpolitikk bør ta inn over seg fremtidens potensielt mer hybride kulturbrukere og en mulig ny normalitet, og satse offentlige ressurser også på digital produksjon og formidling innen de kunstformer og på de områder der dette kan være hensiktsmessig.
Selv om kanskje mer enn 50 prosent av vårt digitale publikum er internasjonalt eller fra andre deler av landet, er også en stor del av vårt digitale publikum å finne i vårt eget nærområde. Og en av de varige effektene av korona kan vise seg å være at publikum i fremtiden ønsker å bli tilbudt en slags hybrid, der man kan velge å nyte konserten live i konsertsalen eller hjemme. Selv er jeg jo overbevist om at kunstformen vår oppleves best live i konsertsalen, så tror jeg kanskje vi vil kunne se et mer differensiert publikumsmønster i fremtiden.
«Selv er jeg overbevist om at kunstformen vår oppleves best live i konsertsalen.»
Dette er faktisk ett av de interessante funnene i rapporten fra den amerikansk-baserte undersøkelsen Audience Outlook Monitor, utført i samarbeid med Norsk Publikumsutvikling og Norsk teater- og orkesterforening, som også Ingrid Handeland refererte fra i sitt innlegg. Tre ut av ti i undersøkelsen sier at de ønsker å ha et permanent digitalt innhold fra institusjonene. Og disse tre respondentene er de yngste.
Det er derfor flere argumenter for å legge en digital strategi fremover: Det handler om inkludering av flere publikumsgrupper, om å senke tersklene til våre kunstformer, og om valgfrihet, det vil si å gi publikum mulighet til å nyte konserten hjemme.
Dette oppmuntrer oss til å finne gode betalingsmodeller for digitale tilbud. I likhet med presse og media kan vi neppe i det lange løp leve med å gi utelukkende gratis digital tilgang, selv om jeg er sikker på at det for oss har vært den riktige strategien gjennom noen års introduksjon av Bergenphilive å tilby innholdet gratis. En type Netflix-abonnement kan for eksempel være en mulig modell i fremtiden.
En betalingsløsning for det digitale vil samtidig signalisere at vi tilbyr noe av stor verdi og betydning i folks liv, for øvrig en av de andre viktige læringspunktene under korona. Publikum hungrer etter kunstopplevelser. Publikumsundersøkelser tyder i hvert fall på dette. I vår del av landet sa rundt 20 prosent av respondentene at de vil besøke kulturelle arrangementer oftere etter Korona, nesten 80 prosent vil besøke slike arrangementer med samme frekvens som før, mens bare en veldig liten margin vil besøke sjeldnere.
Dette gjør jo meg glad og optimistisk om fremtiden. Men kan vi være så sikre? Man kan spørre seg om hva som kan bli de langsiktige konsekvensene av det store og langvarige bruddet i fysisk publikumskontakt som vi nå opplever. Også internasjonalt er man i orkestersektoren bekymret.
«Vil fremtidens kulturbrukere være mer hybride?»
Vil publikums vaner ha endret seg så vidt mye at det blir tungt å dra fulle saler igjen etter gjenåpningen, eller vil vi oppleve en tsunami av konserthungrige vestlendinger inn i Grieghallen for å oppleve live symfonisk klassisk musikk, uavhengig av hvor trygt man måtte oppleve konsert-besøket? Vil fremtidens kulturbrukere være mer hybride, med både live-akustiske og digitale konsertopplevelser side om side? Hvordan vil dette i så fall påvirke det fysiske publikumsbesøket og institusjonenes inntektsside?
Dette er i hvert fall et spørsmål som etter mitt syn hører med i statens beredskap for å møte mulige økonomiske utfordringer knyttet til pandemiens ettervirkninger for kulturinstitusjonene.
Et nytt mønster vi ser er også at publikum nå planlegger på svært kort sikt, for så vidt i tråd med at vi planlegger og lanserer vårt program på kort varsel. Noe som betyr at innholdet, programmet, må markedsføres enda sterkere. Vi har intensivert kommunikasjonen med publikum under korona for å opprettholde forholdet og deres følelse av tilknytning til orkestret.
Vi har også brukt denne perioden til å prøve ut publikums interesse for onsdag kveldskonserter som alternativ til fredagskonserter, kortere konserter uten pause og matineer, og ikke minst i ulike formater. Torsdag er imidlertid selvsagt urørlig som konsertdag.
Digital distribusjon vil bli enda viktigere også når det gjelder publikumsutvikling fremover, ikke minst for å nå nye grupper til våre analoge konserter i Grieghallen. Dette betyr at Bergen Filharmoniske Orkesters analoge og digitale tilstedeværelse på sitt beste vil bygge hverandre synergisk og gjøre orkesteret og den klassiske musikkens samlede publikum større og sterkere.
«Pandemien har vist at levende kunst er noe folk savner sårt.»
Hvordan kan vi legge til rette for at gjenåpningen etter hvert skal bli så bra som mulig? Orkestre og teatre er viktige møteplasser, og pandemien har vist at levende kunst er noe folk savner sårt. Jeg håper at gjenåpning av konsertsaler og teatre er noe som prioriteres høyt når samfunnet forhåpentligvis gradvis trapper ned koronarestriksjonene. Vi har under hele pandemien vist at Grieghallen og andre profesjonelle arenaer i Bergen er trygge møteplasser. Som følge av grundig og samvittighetsfull håndtering av smittevernet, er ingen smitteutbrudd blant publikum påvist.
Jeg har selvsagt full respekt for at det er nødvendigheten av å begrense sosial mobilitet i samfunnet som har vært en viktig grunn for beslutningene det siste året. Men når situasjonen igjen måtte tillate generelle lettelser i den sosiale mobiliteten, bør profesjonelle kulturvirksomheter, som for eksempel Musikkselskapet Harmonien i Grieghallen, få høy tillit og høy prioritet i gjenåpningen.
Pandemien og nedstengingen har tydeliggjort kultursektorens betydning som sosialt lim og betydningsfull møteplass i menneskers liv. Jeg vil ta til orde for at det i kjølvannet av epidemien og gjenåpningen legges inn et ekstra gir i kulturbudsjettene, på alle tre forvaltningsnivåer, slik at sektoren får ekstra stimulans og muskler til å ta fatt for fullt igjen. Dette gjelder ressurser så vel til innholdsproduksjon og formidling, som til å gjenerobre og nå et større publikum, også digitalt.
Og det ville vært så flott om det ble gjort et nytt, nasjonalt infrastrukturløft, ikke minst i Bergen, som vi vet har flere uløste behov. For meg ligger det selvsagt mye på hjertet å nevne planene for Griegkvartalet og nytt musikkteater på Edvard Griegs plass. Det ville vært en enorm inspirasjon for Bergen som kulturby og gi et økt håp for fremtiden etter pandemien å få realisert dette tiltaket. Det vil gi et vesentlig bidrag til at vi og mange andre kulturaktører i vest i enda større grad kan fylle vår samfunnsrolle i en forhåpentlig pandemifri fremtid. Så fikk jeg sagt dette også, på tampen.
Takk!
Bernt Bauge, administrerende direktør Musikkselskapet Harmonien
