NTO har sendt utdypende kommentarer til Kulturdepartementet vedrørende forutsetninger og beregningsgrunnlag for regjeringens siste forslag til kompenserende tiltak til musikk- og scenekunstinstitusjonene. Vi legger til grunn at digital tilgjengeliggjøring og formidling ikke er en forutsetning for kompensasjonen, men at det derimot er rom for å få dekket merutgifter også til alternativ publikumsrettet aktivitet i bred forstand. Vi understreker samtidig at institusjonenes inntektstap må kompenseres først.
Julemiddag, Nationaltheatret
Foto: Øyvind Eide
NTO har 24. november 2020 sendt brev til Kulturdepartementet hvor vi utdyper våre kommentarer fra 20. november vedrørende regjeringens nysaldering av 2020-budsjettet, Prop. 51 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kulturdepartementet.
Vi peker i brevet på visse uklarheter vedrørende forutsetningene for kompensasjonen som foreslås for musikk- og scenekunstinstitusjoner over kapittel 323 post 77 Tilskudd til kulturinstitusjoner ifb. covid-19.
Ifølge proposisjonen skal den foreslåtte kompensasjonen dekke opp for inntektstap som følger av lokale innstramninger i smittevernreglene, samt merutgifter knyttet til omlegging av drift og aktivitet for å opprettholde alternativ publikumsrettet aktivitet. Dette er i tråd med NTOs anmodninger om at de institusjonene som rammes av innstramminger i smittevernreglene må kompenseres.
Imidlertid har det oppstått usikkerhet blant NTOs medlemmer rundt spørsmålet om forutsetningene for kompensasjonen. Slik det er formulert i proposisjonen er det «en forutsetning for tildelingen at driften ved institusjonene opprettholdes i perioden».
Dette er en uproblematisk betingelse ettersom alle institusjonene er i drift, herunder med planlegging og prøver. Vi tar for gitt at Kulturdepartementet har god innsikt i institusjonenes kjernevirksomhet og arbeidsmåter, og anerkjenner den friheten og det ansvaret som virksomhetene har innenfor rammetilskuddet.
Dermed legger vi til grunn at digital tilgjengeliggjøring og formidling ikke er en forutsetning for kompensasjonen, men at det derimot er rom for å få dekket merutgifter også til alternativ publikumsrettet aktivitet i bred forstand.
For å sikre at digital formidling ikke ender opp som en føring for størrelsen på kompensasjonen, er det imidlertid viktig at midlene først fordeles etter innrapporterte opplysninger fra institusjonene om inntektstap knyttet til de nye innstrammingene.
Dersom rammene i tillegg gir rom for å dekke merutgifter til alternative publikumsrettet aktivitet, er det positivt.
Vi forutsetter for øvrig at staten bidrar til likebehandling mellom institusjoner på Kulturdepartementets budsjett og institusjoner som mottar hele det offentlige tilskuddet lokalt gjennom bevilgninger til disposisjon for kommuner/fylkeskommuner.
