NTO er glad for alle politiske initiativ som kan styrke rammene for musikk- og scenekunstinstitusjonene så vel som for Kulturfondet. Samtidig forventer vi at myndighetene sikrer armlengdeprinsippet slik at skillelinjene mellom politiske og kunstfaglige beslutninger er tydelige. Det skriver vi i vår kommentar til Tigerstadsteatrets brev om NTOs uttalelse til statsbudsjett for 2025.
Foto: Livia Rocha, Unsplash
NTO har 30. oktober 2024 sendt et brev til Kultur- og likestillingsdepartementet og familie- og kulturkomiteen på Stortinget, hvor vi kommenterer Tigerstadsteatrets korrigering av vår uttalelse til statsbudsjettet for 2025. Tigerstadsteatret mener at NTO feilinformerer om teaterets virksomhet når vi kritiserer regjeringen for å ta en politisk beslutning om å tildele midler til et frittstående scenekunstkompani direkte over statsbudsjettet – en beslutning vi på generelt grunnlag mener bør baseres på kunstfaglige og ikke politiske vurderinger.
NTO er glad for alle politiske initiativ til å styrke de økonomiske rammene for musikk- og scenekunstinstitusjonene så vel som for Kulturfondet. Det er grunnen til at vi også i år tar til orde for en fortsatt gjenoppbygging av institusjonsøkonomien sammen med en styrking av Kulturrådets økonomiske og faglige handlingsrom.
Vårt hovedpoeng i avsnittene i uttalelsen til statsbudsjettet som vedrører postplasseringer og armlengdeprinsippet er at vi forventer bevissthet og ryddighet fra bevilgende myndigheter om hvordan dette prinsippet faktisk sikres i tilskuddsforvaltningen.
Armlengdeprinsippet fordrer at skillelinjene mellom politiske og kunstfaglige beslutninger er tydelige. Fordeling av tilskudd som fordrer kunstfaglig skjønn må gjøres på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter.
Dette er viktig for å sikre både kompanienes og institusjonenes kunstneriske frihet, så vel som kunstnerisk og kulturfaglig maktspredning. Det betyr at frittstående kompanier, kunstnerskap og prosjekter på den ene siden og varige institusjoner med kunstnerisk ledelse på åremål på den andre siden ikke kan blandes sammen i tilskuddsforvaltningen.
Denne forståelsen av armlengdeprinsippet var utgangspunktet for at vi i 2021 var kritiske til at tilskuddet til andre frittstående scenekunstkompanier ble flyttet fra Kulturfondet til kap. 320 post 75. Det var også utgangspunktet for at vi i 2023, i likhet med nærmere 250 scenekunstnere og produsenter, støttet regjeringens forslag om at en ny tilskuddsordning for scenekunstgrupper burde legges inn i Kulturfondet.
Den gang (som nå) var det like vesentlig for oss som det var for disse kunstnerne at kunstfaglige fagfellevurderinger må være førende ved tildeling av offentlige midler til personlige kunstnerskap og kunstprosjekter, og at disse faglige beslutningene ikke skal kunne overprøves eller instrueres politisk.
Et avgjørende karakteristika for en varig institusjon er, slik NTO ser det, at virksomheten har en skiftende kunstnerisk ledelse på åremål, og dermed eksisterer uavhengig av de kunstnerne som en gang etablerte virksomheten. Dette skiller en institusjon fra et personlig kunstnerskap.
Begge typer virksomheter – både institusjoner og frittstående kompanier – kan imidlertid være organisert som aksjeselskap med et styre, ha arbeidsgiveransvar og engasjerer frilansere, slik tilfellet blant annet er for en rekke kompanier som søker om tilskudd fra ordningene i Kulturfondet.
Samlet bidrar den fagfellevurderte tildelingen av midler til frittstående kompanier og enkeltkunstnere på den ene siden og infrastrukturen av institusjoner med åremålsansatte kunstneriske ledere på den andre siden til at ulike kunstfaglige vurderinger supplerer og utfordrer hverandre og sammen preger utviklingen av scenekunsten.
Scenekunstinstitusjonenes skiftende ledere velger i en tidsbegrenset periode hvilke andre kunstnerskap, prosjekter og estetiske uttrykk de vil utvikle og satse på. Tilsvarende består Kulturrådet, og utvalgene som fordeler fondsmidlene, av skiftende medlemmer med ulik fagkompetanse, geografisk tilknytning, kunstsyn og bakgrunn.
NTO ser ellers fram til en lovfesting av armlengdeprinsippet som kan bidra til en større bevissthet om hva dette prinsippet betyr og hvordan det best sikres i praksis. Vi håper dette kan løfte de prinsipielle og strukturelle spørsmålene i vår uttalelse.
