NTO er glad for at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 anerkjenner viktigheten av å opprettholde den nasjonale infrastrukturen av uavhengige og forskjelligartede musikk- og scenekunstinstitusjoner. Samtidig ber vi Stortingets familie- og kulturkomité sikre Kloden teaters framtid, samt sørge for at fylkeskommunene/kommunene har økonomiske rammer som gjør det mulig for dem å følge opp sin andel av den samlede offentlige finansieringen av musikk- og scenekunstinstitusjonene.
Houdini, Cardoso og Roksvåg, Pilotscenen, Kloden teater
Foto: Andreas Roksvåg
NTO har 17. oktober 2024 sendt sin høringsuttalelse til familie- og kulturkomiteen på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Vi ber i uttalelsen stortingskomiteen om å sørge for blant annet følgende:
Tilskuddet til Kloden teater må videreføres som fast driftstilskudd. Det er svært skuffende at regjeringen foreslår å kutte hele driftstilskuddet til dette programmerende teateret med barn og unge som hovedmålgruppe, og at det heller ikke er satt av midler til det planlagte byggeprosjektet.
Vi ber derfor om at dette rettes opp i Stortingets budsjettbehandling, så Kloden teaters framtid ikke settes i fare. Det ville i så fall ramme både det unge publikummet, scenekunsten og programmeringsøkonomien i feltet, samt kunstnere og scenekunstgrupper som mister sterkt etterspurte prøve-, produksjons- og visningslokaler.
Videre ber vi Stortinget merke seg at utenom de enkeltvise økningene er musikk- og scenekunstinstitusjonene i budsjettforslaget underkompensert med 0,3 prosent. Det betyr at mange institusjoner tvinges videre inn i en selvforsterkende negativ spiral med nedbemanninger, færre sysselsatte frilanskunstnere, lavere aktivitet og færre spillesteder, men også økt press på billettprisene og mindre muligheter til å ta kunstnerisk risiko og investere i kvalitet og kunstnerisk utvikling.
Samlet betyr dette at samfunnet får mindre ut av de investerte ressursene fordi institusjonene verken fullt ut får utnyttet det kunstneriske potensialet eller formidlingspotensialet. Det er derfor viktig at Stortinget bidrar til at den opptrappingsplanen som vi ser begynnelsen på i dette budsjettfremlegget følges opp i årene fremover, slik at de akkumulerte kuttene skrittvis innhentes.
Vi ber Stortinget om å følge opp de positive endringene i postplasseringer, og bidra til at alle de varige profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner samles på kap. 323 og dermed forvaltes direkte av Kulturdepartementet som navngitte mottakere.
NTO er glad for at tilskuddet til Teater Manu i budsjettforslaget er flyttet til kap. 323 post 70 der det hører hjemme, slik vi har tatt til orde for ved flere anledninger, samt at tilskuddet til Norsk Scenekunstbruk har fått en bedre plassering på statsbudsjettet.
Det er også positivt at opprettelsen av den nye søkbare tilskuddsordningen for etablerte scenekunstgrupper i Kulturfondet har ført til at personlige kunstnerskap som Jo Strømgren kompani og Verdensteatret ikke lenger tildeles enkelttilskudd som besluttes politisk. I lys av dette er det underlig og kritikkverdig at regjeringen samtidig foreslår å bevilge midler til et annet personlig kunstnerskap, Tigerstadsteatret, direkte over statsbudsjettet og dermed på ny tar beslutninger som skal være basert på kunstfaglig skjønn.
Vi anmoder derfor komiteen om å bidra til at armlengdeprinsippet sikres i tilskuddsforvaltningen.
Vi ber også komiteen være oppmerksom på en urovekkende tendens til at enkelte kommuner og fylkeskommuner fraskriver seg det nasjonale kulturpolitiske ansvaret også de har for å sikre infrastrukturen av varige musikk- og scenekunstinstitusjoner.
Denne tendensen må delvis sees i sammenheng med svekket kommuneøkonomi, og vi understreker at staten må sikret at fylkeskommunene/kommunene har økonomiske rammer som gjør det mulig for dem å følge opp sin andel av den samlede offentlige finansieringen av musikk- og scenekunstinstitusjonene. Samtidig må det delte ansvaret som finansieringssystemet er tuftet på befestes gjennom en styrket dialog mellom forvaltningsnivåene og en bedre samordnet tilskuddsforvaltning.
Det tydeligste og aller mest dramatiske eksempelet finner vi i Oslo kommune. En samlet bransje er opprørt over byrådets uansvarlige eierskapsstyring og forslaget om en tilnærmet halvering av tilskuddet til Oslo Nye Teater i 2025, som praksis betyr en nedleggelse av teateret slik vi kjenner det i dag.
Hvis denne tendensen fortsetter, rakner hele finansieringssystemet, og vi risikerer en ødeleggelse av den infrastrukturen som er bygget opp gjennom tiår og som offentlige myndigheter er forpliktet til å sikre i henhold til Grunnloven § 100.
På et mer generelt nivå understreker vi i uttalelsen at vi er fornøyde med at regjeringen i turbulente tider viser vilje til å investere i sterke og samlende kunst- og kulturinstitusjoner som bygger tilhørighet, motvirker utenforskap og fungerer som sosiale møteplasser.
Vi leser kulturbudsjettet som begynnelsen på en lenge etterspurt økonomisk opptrappingsplan for musikk- og scenekunstinstitusjonene og er fornøyd med at budsjettforslaget også inneholder gledelige rammeøkninger til enkeltinstitusjoner – både til å opprettholde kunstnerisk aktivitet og til nødvendige investeringer i verdibevarende vedlikehold og oppgraderinger.
I tillegg kommer andre positive grep slik som større gjennomsiktighet i tallfremstillingene, varige økninger i rammetilskuddene fremfor uforutsigbare engangstilskudd, sammen med endringer i postplasseringer som anerkjenner viktige profesjonelle kunstinstitusjoner for det de faktisk er. Alt dette er i samsvar med NTOs innspill, og et uttrykk for en kulturminister som lytter til bransjen.
