Statsbudsjettet for 2023 betyr en enda større realnedgang i rammene for musikk- og scenekunstinstitusjonene enn tilfellet var under ABE-reformen. Reduksjonen forringer tilbudet til publikum, både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten. Vi ber derfor i vår høringsuttalelse Stortinget om å sikre institusjonene full lønns- og priskompensasjon.
Tosca, Trondheim Symfoniorkester & Opera
NTO har 19. oktober 2022 sendt sin uttalelse til Prop. 1 S (2022–2023). I budsjettfremlegget får de fleste av NTOs medlemmer en nominell økning i rammen på om lag 2,9 prosent, mens forventet lønnsvekst for 2022 er 4,2 % og prisvekst 2,8 %. Det betyr en realnedgang på 1 % og svekkede rammevilkår for musikk- og scenekunstinstitusjonene for niende år på rad – en nedgang som faktisk er sterkere enn under den nå avviklede ABE-reformen, som gjennom åtte år svekket denne infrastrukturen med over 115 millioner kroner. Igjen rammes Riksteatret som statlig etat særlig hardt.
Dette på tross av regjeringens ambisjoner om å sikre institusjonene som en del av Kulturløftets skrittvise opptrapping av kulturbudsjettet til én prosent av statsbudsjettet.
Regjeringens egne nøkkeltall tilsier at den samlede bevilgningen til disse institusjonene må økes med om lag 30 millioner kroner for at rammetilskuddsordningens intensjon om kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst skal oppfylles. Samtidig anslår andre prognosemiljøer en langt sterkere lønns- og prisvekst enn det som er lagt til grunn i budsjettfremlegget.
I tillegg rammer ekstraordinært høye strømpriser institusjoner i Sør-Norge hardt, og økte transportutgifter går særlig utover de turnerende virksomhetene som allerede er rammet av de tidligere økningene i den lave momssatsen. Samtidig er institusjonene preget av pandemiens ettervirkninger som, sammen med svekket privatøkonomi og kjøpekraft, skaper stor uvisshet om egeninntektene og innsnevrer det kunstneriske handlingsrommet og risikoevnen ytterligere.
Vi ber i uttalelsen Stortinget om å sikre at musikk- og scenekunstinstitusjonene gis anledning til å opprettholde sysselsettingen, investere i nye kunstnerskap og satsinger og videreutvikle tilbudet til et bredt og sammensatt publikum gjennom full lønns- og priskompensasjon.
Musikk- og scenekunstinstitusjonene er arbeidsintensive virksomheter hvor økonomien i all hovedsak går direkte til kunstnerisk produksjon og dermed til å lønne kunstnere og annet fagpersonale. I et normalår før pandemien ble det kanalisert over 1 milliard kroner i lønn, honorar og vederlag til kunstnere, hvorav over 40 pst. til frilansere/kunstnere på tidsavgrenset engasjement.
Effekten av strammere økonomiske rammer for disse institusjonene blir dermed færre sysselsatte og svekkede produksjonsbudsjetter. Knappe bemanningsressurser hindrer en så vel en større utnyttelse av det kunstneriske potensialet som nysatsinger, samtidig som samarbeidsprosjekter skrinlegges, turnéaktivitet og antall spillesteder i distriktene reduseres, internasjonal aktivitet svekkes og konsert- og forestillingsformat reduseres.
Dette går igjen direkte utover kunstnerøkonomien, og særlig frilansere som er hardest rammet av pandemien og trenger arbeidsplasser og oppdrag å vende tilbake til – stikk i strid med regjeringens overordnede mål om å sikre sysselsetting og trygghet for arbeidsplasser.
Parallelt med dette legges det press på egeninntekter og billettpriser, som går utover målet om at kunsten skal være tilgjengelig for alle på tvers av økonomiske, sosiale og kulturelle skillelinjer. I tillegg svekkes musikk- og scenekunstinstitusjonenes rolle som varige kompetansemiljø og den vitaliserende kraften de har for det øvrige kulturlivet i en krevende gjenoppbygging etter pandemien.
Videre ber vi Stortinget merke seg at midler til særskilte mangfoldsatsinger som enkelte institusjoner har mottatt i perioden 2020-2022 ikke er videreført i rammen for 2023, men i stedet definert som prosjekttilskudd og overført til spillemidler.
Vi er glade for at disse midlene skal videreføres på samme nivå som i 2022, og vi registrerer at det legges opp til at også andre kulturinstitusjoner, som har søkt om midler til tiltak og prosjekter for publikumsutvikling, mangfold og inkludering, vil kunne få tildelt prosjekttilskudd fra spillemidlene til kulturformål i 2023.
Likevel vil vi understreke at det institusjonene trenger er forutsigbare rammer for langsiktige strategier for å fremme mangfold som en integrert del av kjernevirksomheten. Når midlene tas ut av rammen, skaper det også usikkerhet og mindre forutsigbarhet knyttet til den regionale oppfølgingen for de institusjonene som har delt finansiering.
NTO er derfor kritisk til en slik omfordeling fra rammetilskudd til prosjektfinansiering, Dette grepet føyer seg inn i tendensen til skrittvis å stykke opp deler av institusjonenes rammetilskudd i prosjektmidler. Vi minner om at de mangfoldsmidlene som nå er tatt ut av institusjonenes rammer og overført til spillemidler i perioden 2020 – 2022 ble omfordelt fra rammetilskuddet til politisk styrte prosjekttilskudd som en del av ABE-reformen.
Vi ber i uttalelsen også om at Stortinget bidrar til en styrking av Norsk kulturfond som kan gi Kulturrådet et større økonomisk handlingsrom i fordelingen av midler til produksjon og formidling av musikk og scenekunst. Samtidig må det finnes frem til løsninger som sikrer større forutsigbarhet for etablerte scenekunstkompanier og som samtidig sikrer armlengdeprinsippet.
Etter vårt syn vil den beste tilnærmingen være en samlet gjennomgang av de fagfellevurderte ordningene i Kulturfondet, sammen med en styrking av både fondet og av en uavhengig programmeringsøkonomi.
NTO har lenge ment at dagens merverdiavgiftsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst bør fjernes, og ber igjen om at disse områdene innlemmes i avgiftssystemet med lav sats i tråd med Kulturmomsutvalgets forslag. En slik lovendring har i dag bred tilslutning i bransjen og vil bidra til betydelig forenkling, et mer enhetlig regelverk for kultursektoren og lavere administrative kostnader.
Når det gjelder den varslede revisjonen av kulturloven, anmoder vi Stortinget om å etterlyse fortgang i dette. Vi ber om at armlengdeprinsippet lovfestes sammen med en utvidet formålsbestemmelse i kulturloven som tydeliggjør det ansvaret offentlige myndigheter har for å sikre de profesjonelle kunstinstitusjonene forutsigbare rammevilkår som en viktig del av ytringsfrihetens infrastruktur.
Vi er også opptatt av at tilskuddet til samtlige av de faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjonene – som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling – samles på kap. 323 post 70 under direkte forvaltning av departementet, og at det ikke gjøres ytterlige endringer i tilskuddsforvaltningen uten ordinære utrednings- og høringsprosesser. Vi ber derfor om at disse beholdes som navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet.
Vi ber Stortinget merke seg fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Det er både kritiske behov for rehabilitering og modernisering av eksisterende teater- og konsertlokaler og for nye lokaler flere steder i landet. Det er viktig at staten bidrar med løsninger som sikrer at kostnader til husleie, bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes kjernevirksomhet.
Vi ber Stortinget særlig merke seg prekære behov for at Teater Vestland får midler til økte husleiekostnader med innflytting i Nynorskhuset for å unngå en drastisk nedskalering av teatrets turnévirksomhet, produksjon og kompetanse.
NTO ber om at det opprettes en insentivordning for å stimulere til ny dramatikk på scener i Norge sammen med en styrking av institusjonenes grunnbevilgninger. Det vil kunne motvirke en kostnadsforskjell som på uheldig vis kan virke repertoarstyrende. Samtidig vil den stimulere til gjenbruk.
