– Skuffende kulturbudsjett
– Kulturministerens budsjettfremlegg for 2027 er skuffende lesning for musikken og scenekunsten. Regjeringen må ta på alvor at nok en underkompensasjon setter institusjonene under betydelig press, sier NTOs direktør Morten Gjelten i NTOs første kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2027.
Morten Gjelten
Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Onsdag 7. oktober 2026 la Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery fram forslag til kulturbudsjett for 2027. Regjeringen legger i sine beregninger til grunn en lønnsvekst på 4 prosent og en prisvekst på 2,7 prosent, mens den generelle økningen i rammetilskuddet til NTOs medlemmer i fremlegget er på 2,9 prosent.
Det betyr en underkompensasjon for lønns- og prisvekst med en realnedgang på 0,7 prosent i rammetilskuddet for de fleste musikk- og scenekunstinstitusjonene (se utregning i faktaboks lenger ned).
Nye ostehøvelkutt
– Dette er et skuffende kulturbudsjett, sier NTOs direktør Morten Gjelten i foreningens første kommentar til statsbudsjettet for 2027.
– Gode og forutsigbare økonomiske rammer er den viktigste forutsetningen for å sikre institusjonene nødvendig handlingsrom til å realisere samfunnsmandatet. Det er overraskende at regjeringen ikke anerkjenner dette behovet, påpeker han.
NTO leste fjorårets budsjettfremlegg som et første, positivt steg i en nødvendig opptrappingsplan etter ti år med realkutt for musikk- og scenekunstinstitusjonene. Med fasit i hånd vet vi nå at lønns- og prisveksten i realiteten ble høyere enn forventet, med en reell innstramming for NTOs medlemmer på 0,6 prosent for inneværende år.
– Da er det ekstra uheldig at kulturministeren nå snur og på ny strammer inn institusjonsøkonomien med et flatt kutt, som endog er større enn den forrige regjeringens ostehøvelkutt under ABE-reformen, påpeker Gjelten og fortsetter:
– Sterke, frie og langtidsplanleggende institusjoner trenger snarere en styrking enn svekking for å holde aktivitetsnivået og sysselsettingen oppe og billettprisene nede.
Uforklarte kutt
I tillegg registrerer NTO flere uforklarte kutt i kulturbudsjettet, som verken er i tråd med institusjonenes umiddelbare forpliktelser eller regjeringens egne ambisjoner om å styrke fellesarenaene i en tid preget av internasjonal uro, økt polarisering og raske teknologiske endringer.
– Dette er alvorlig for den enkelte virksomhet, men også for hele infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner, kunstnerøkonomien og bredden i tilbudet til publikum, understreker Gjelten.
Gode enkeltsatsinger
NTO er imidlertid fornøyd med at enkelte virksomheter får midler til å gjennomføre nødvendige bygningsmessige investeringer og at noen også får økninger til kunstneriske formål.
Regjeringens videreføring av satsingen på dans er også positive nyheter i statsbudsjettet med økte tilskudd til flere aktører.
NTO kommer tilbake med fyldigere kommentarer til kulturbudsjettet i sin høringsuttalelse til Stortingskomiteen senere i måneden.
- Musikk- og scenekunstinstitusjonene er arbeidsintensive virksomheter hvor mesteparten av budsjettet går med til faste kostnader i form av lønn og honorarer til kunstnere og andre nødvendige funksjoner. For NTOs medlemsmasse betyr det at utgifter til lønn/honorar representerer rundt 70 % av det totale driftsbudsjettet eller mer, mens utgifter til kjøp av varer og tjenester representer rundt 30 %.
Regjeringen legger i Prop. 1 S (2026-2027) til grunn en lønnsvekst på 4 prosent og en prisvekst på 2,7 prosent. Gitt en vekting på 70/30 for henholdsvis lønn/KPI for NTOs medlemmer tilsier dette en økning på om lag 3,6 % for 2027 hvis institusjonenes rammer skal opprettholdes. Budsjettfremlegget gir imidlertid en generelle økning på kun 2,9 % av rammetilskuddet.