Overraskende underkompensasjon

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 som kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery la frem i dag får NTOs medlemmer en lønns- og priskompensasjon på kun 3,6 prosent. I henhold til regjeringens egne beregninger trenger imidlertid musikk- og scenekunstinstitusjonene en justering på 4,6 prosent for å opprettholde rammene (se faktaboks lenger ned).

Skuffende løftebrudd

Det er etter NTOs syn dårlige nyheter og innebærer en realnedgang i bevilgningene for musikk- og scenekunstinstitusjonene på hele 1 prosent – stikk i strid med det regjeringen selv skriver i Prop. 1 S (2023-2024) om at institusjonene «skal ha gode og forutsigbare rammevilkår», at beregningene er basert på prisomregningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 og at «budsjettforslaget bygger videre på oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i 2024».

– Dette er skuffende nok det samme bildet som vi fikk presentert i fjor høst, og ikke minst overraskende sett i lys av at regjeringen til slutt sørget for en tilnærmet opprettholdelse av rammetilskuddet til institusjonene for inneværende år, sier NTOs direktør Morten Gjelten.

– Tar vi regjeringens egen tekst for 2024-budsjettet på alvor, må vi sette vår lit til at dette nok en gang blir rettet opp i revidert nasjonalbudsjett, selv om en slik uortodoks prosess med tilhørende uforutsigbarhet for institusjonene selvsagt ikke er å foretrekke, understreker han.

Systematisk nedbygging av institusjonsøkonomien

Inntil videre konstaterer NTO at de flate kuttene fortsetter, trass i at både forrige og nåværende kulturminister har hevdet det motsatte. Støre-regjeringen fortsetter med andre ord den systematiske nedbyggingen av institusjonsøkonomien, noe som får direkte konsekvenser både for de viktigste arbeidsplassene for kunstnere i sektoren og for tilbudet til publikum.

NTO erfarer at effektene etter åtte år med ABE-kutt har slått inn med full kraft det siste året i form av nedbemanninger og færre sysselsatte frilanskunstnere, mindre aktivitet, færre spillesteder, økt press på billettprisene og mindre muligheter til å ta kunstnerisk risiko. Flere av NTOs medlemmer melder om at de i perioder må la være å produsere og formidle kunst for å spare penger, noe som igjen betyr at samfunnet får mindre ut av de investerte ressursene fordi institusjonene verken fullt ut får utnyttet det kunstneriske potensialet eller formidlingspotensialet.

Skal denne trenden snus må vi kunne stole på at regjering og Storting gjør sitt for å bidra til en skrittvis gjenoppbygging og styrking av institusjonsøkonomien – sammen med en helt selvfølgelig og nødvendig årlig lønns- og prisjustering.

---

For spørsmål og mer informasjon, kontakt:
Morten Gjelten, direktør i NTO, mob. 901 25 720.

NTO kommer tilbake med fyldigere kommentarer til kulturbudsjettet i sin høringsuttalelse til Stortingskomiteen senere i måneden.