– At regjeringen velger å svekke rammevilkårene til allerede hardt pressede musikk- og scenekunstinstitusjoner som har opplevd nærmere ti år med realkutt er både alvorlig og overraskende, sier NTOs direktør Morten Gjelten i vår første kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2024.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 som kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery la frem i dag får NTOs medlemmer en lønns- og priskompensasjon på kun 3,6 prosent. I henhold til regjeringens egne beregninger trenger imidlertid musikk- og scenekunstinstitusjonene en justering på 4,6 prosent for å opprettholde rammene (se faktaboks lenger ned).
Det er etter NTOs syn dårlige nyheter og innebærer en realnedgang i bevilgningene for musikk- og scenekunstinstitusjonene på hele 1 prosent – stikk i strid med det regjeringen selv skriver i Prop. 1 S (2023-2024) om at institusjonene «skal ha gode og forutsigbare rammevilkår», at beregningene er basert på prisomregningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 og at «budsjettforslaget bygger videre på oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i 2024».
– Dette er skuffende nok det samme bildet som vi fikk presentert i fjor høst, og ikke minst overraskende sett i lys av at regjeringen til slutt sørget for en tilnærmet opprettholdelse av rammetilskuddet til institusjonene for inneværende år, sier NTOs direktør Morten Gjelten.
– Tar vi regjeringens egen tekst for 2024-budsjettet på alvor, må vi sette vår lit til at dette nok en gang blir rettet opp i revidert nasjonalbudsjett, selv om en slik uortodoks prosess med tilhørende uforutsigbarhet for institusjonene selvsagt ikke er å foretrekke, understreker han.
Inntil videre konstaterer NTO at de flate kuttene fortsetter, trass i at både forrige og nåværende kulturminister har hevdet det motsatte. Støre-regjeringen fortsetter med andre ord den systematiske nedbyggingen av institusjonsøkonomien, noe som får direkte konsekvenser både for de viktigste arbeidsplassene for kunstnere i sektoren og for tilbudet til publikum.
NTO erfarer at effektene etter åtte år med ABE-kutt har slått inn med full kraft det siste året i form av nedbemanninger og færre sysselsatte frilanskunstnere, mindre aktivitet, færre spillesteder, økt press på billettprisene og mindre muligheter til å ta kunstnerisk risiko. Flere av NTOs medlemmer melder om at de i perioder må la være å produsere og formidle kunst for å spare penger, noe som igjen betyr at samfunnet får mindre ut av de investerte ressursene fordi institusjonene verken fullt ut får utnyttet det kunstneriske potensialet eller formidlingspotensialet.
Skal denne trenden snus må vi kunne stole på at regjering og Storting gjør sitt for å bidra til en skrittvis gjenoppbygging og styrking av institusjonsøkonomien – sammen med en helt selvfølgelig og nødvendig årlig lønns- og prisjustering.
---
For spørsmål og mer informasjon, kontakt:
Morten Gjelten, direktør i NTO, mob. 901 25 720.
NTO kommer tilbake med fyldigere kommentarer til kulturbudsjettet i sin høringsuttalelse til Stortingskomiteen senere i måneden.
Regjeringen legger i Prop. 1 S (2023-2024) til grunn en lønnsvekst på 4,9 prosent og en prisvekst på 3,8 prosent. Gitt en vekting på 70/30 for hhv. lønn/KPI skulle dette tilsi en økning på 4,6 prosent for NTOs medlemmer i 2024. I forslag til statsbudsjett får institusjonene imidlertid en økning på kun 3,6 prosent sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett, altså 1 prosent lavere enn nødvendig om rammene skulle opprettholdes. Dette innebærer at NTOs medlemmer samlet sett foreslås svekket med rundt 28 millioner kroner i 2024.
NTO har tatt utgangspunkt i de korrigerte tallene i revidert nasjonalbudsjett grunnet den ekstraordinære budsjettprosessen for statsbudsjettet 2023 – slik også regjeringen i budsjettproposisjonen for neste år skriver at den gjør:
«Den ekstraordinære prisomregningen som ble innarbeidet i statsbudsjettet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. omtale i Prop. 118 S (2022– 2023), er lagt til grunn og videreført i budsjettforslaget for 2024. Budsjettforslaget bygger videre på oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i 2024.»