Statsbudsjett 2023

Uttalelse til revidert nasjonalbudsjett 2023

NTO er glad for at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 justerer lønns- og priskompensasjonen basert på nye anslag. Vi håper samtidig at Stortingets behandling av statsbudsjettene framover vil være basert på realistiske prognoser, og at behovet for justeringer i revidert nasjonalbudsjett eller tilleggsproposisjoner ikke blir gjentagende.

<p><strong>Døden på Oslo S,</strong> Nationaltheatret<br />Foto: Erika Hebbert</p>

Døden på Oslo S, Nationaltheatret
Foto: Erika Hebbert

NTO har 15. mai 2023 sendt sin uttalelse til Stortingets finanskomité i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Lønns- og prisjustering

Vi er glade for at regjeringen i budsjettet justerer lønns- og priskompensasjonen basert på nye anslag. Vi forutsetter samtidig at justeringen i rammetilskuddet til kommunesektoren setter kommunene og fylkeskommunene i stand til å følge opp sin andel av tilskuddet til de institusjonene som har delt finansiering.

Samtidig minner vi om at andre prognoseremiljøer anslo en langt sterkere prisvekst enn det som ble lagt til grunn i Gul bok, jf. NTOs høringsuttalelse til statsbudsjettet 2023. Vi håper Stortingets behandling av statsbudsjettene framover vil være basert på realistiske prognoser, og at behovet for justeringer i revidert nasjonalbudsjett eller tilleggsproposisjoner ikke blir gjentagende.

Det er viktig at budsjettprosessene sikrer at konsekvensene av forslagene blir forstått og diskutert slik at Stortingets vedtak fattes på riktige premisser, så vel som at tilskuddsmottakerne sikres nødvendig forutsigbarhet.

Prosjekttilskudd

I tillegg til lønns- og prisjusteringen, kommer gledelige økninger til flere av musikk- og scenekunstinstitusjonene som vil bidra til å styrke tilbudet til publikum over hele landet.

Imidlertid registrerer vi at økningene er definert som engangstilskudd, selv om det i proposisjonen ikke kommer fram hvilke prosjekter midlene er knyttet til. Vi ber Stortinget merke seg at det snarere er en styrking av rammetilskuddet som legger best til rette for kunstnerisk frihet, langsiktig planlegging og god måloppnåelse.

Investeringer

Det er fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Vi er derfor glade for midler til oppstart av prosjektering av nybygg for samlokalisering av Arktisk Filharmoni og Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, så vel som investeringsmidler til Haugesund Teater knyttet til nytt teaterbygg.

Vi er også glade for nødvendige midler for å sikre forsvarlig drift ved Nationaltheatret fram til en rehabilitering av det gamle bygget kan starte.

Ikke minst er vi glade for at Kvääniteatteri er foreslått investeringsmidler. Dette er en viktig anerkjennelse av teatrets betydning og behovet for å løfte fram og synliggjøre kvensk scenekunst, og et positivt signal fram mot statsbudsjettet for 2024 når det gjelder statens ansvar for å bidra til teatrets videre drift.

Opptrappingsplan

Vi minner om at lønns- og prisjusteringen ikke er friske midler som bidrar til å styrke musikk- og scenekunstinstitusjonenes kunstneriske handlingsrom, men altså er ment å rette opp det som regjeringen omtaler som en «utilsiktet innstramming».

De utfordringene som disse institusjonene står overfor, etter åtte år med akkumulerte kutt i rammen, fordrer en opptrappingsplan som kan sikre den nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling av musikk og scenekunst. Samlet er denne infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner svekket med over 115 millioner kroner i perioden 2015-2022.

En gjenoppbygging av økonomien er nødvendig for å sette disse institusjonen i stand til å ta kunstnerisk risiko og investere i kunstnerskap, kvalitet, utvikling og nyskaping – uten å kompensere gjennom økte billettpriser som går ut over tilgjengeligheten.

Vi minner også om hvordan institusjons- og kunstnerøkonomien på dette området er vevet inn i hverandre. Ettersom det er marginalt eller ingenting å kutte i administrative funksjoner, må institusjonene kutte i antall involverte i produksjonene. Dette rammer først frilanserne med færre oppdrag å hente for både musikere, skuespillere, regissører, scenografer og andre kunstnere. I tillegg har innstrammingene ført til at enkelte av institusjonene ser seg nødt til å nedbemanne fast ansatte for å sikre driften.