Fornorskningspolitikken gjorde stor skade, og kvensk er i dag er et kritisk truet språk. Når regjeringen skal utarbeide en handlingsplan for kvensk språk, mener NTO derfor at det er avgjørende at det finnes fellesarenaer hvor kvensk språk levendegjøres og utvikles. Kvääniteatteri er en slik fellesarena som må styrkes.
Buffy By, Kvääniteatteri
Foto: Kvääniteatteri
NTO er glad for at regjeringen skal utarbeide en ny handlingsplan for kvensk språk som en del av oppfølgingen av Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, samt at handlingsplanen også er blant tiltakene i regjeringens Ytringsberedskapsstrategi.
Vi har derfor 31. oktober 2025 sendt et innspill til handlingsplanen med følgende forslag til tiltak:
Vi legger til grunn at handlingsplanen vil bygge videre på forarbeidene til den nye språkloven, og den anerkjennelsen som scenekunsten der gis som en sentral arena for språkutviklingen og det språklige mangfoldet i Norge.
Her tas det utgangspunkt i at scenekunsten er en viktig del av infrastrukturen for ytringsfrihet og danner en ramme for fellesskap og frie ytringer i samfunnet. Teateret løftes fram som en kunstform der språket både er et mål i seg selv og et redskap for mye av det kunstneriske arbeidet, og det beskrives hvordan teateret kontinuerlig ivaretar og utvikler språkmangfoldet. Det i kraft av det talte scenespråket, så vel som i utviklingen av scenetekst og oppføringen av ny dramatikk.
Fornorskningspolitikken gjorde stor skade, og i dag er kvensk språk et kritisk truet språk. For å bevare og revitalisere språket, er det avgjørende at det finnes fellesarenaer hvor kvensk språk levendegjøres, brukes og utvikles. Vi vil understreke den verdien som Kvääniteatteri, som et profesjonelt teater som skaper og formidler kvensk scenekunst regionalt, nasjonalt og internasjonalt, har som en slik fellesarena.
Teateret løfter fram kvenske stemmer og fortellinger og fremmer innsikt i kvensk språk, historie, kulturarv og identitet gjennom scenekunsten – som den unike kilden til særegne former for menneskelig innsikt som scenekunsten er.
Vi vil imidlertid understreke at arbeidet for forsoning, reparasjon og revitalisering av kvensk språk og kultur på ingen måte ensidig ligger til kvenske virksomheter og kunstnere alene. Alle kunst- og kulturinstitusjonene i Norge har et ansvar for å vurdere hvordan de, i dialog med de kvenske miljøene, kan bidra i dette arbeidet.
En forutsetning for et slikt bredt bidrag er at Kvääniteatteris økonomiske rammevilkår styrkes til likeverdig utvikling og samhandling, og at teateret faktisk kan takke ja til invitasjoner om samarbeid.
Det er også viktig at Kvääniteatteri anerkjennes som en likeverdig del av den nasjonale infrastrukturen av selvstendige og forskjelligartede institusjoner, som utgjør fundamentet for produksjon og formidling av scenekunst i Norge, og som samlet bidrar til å nå de kulturpolitiske målene som i dag begrunner tilskuddene på kap. 323 post 70.
Vi er glade for at departementet har startet en viktig opprydding i kapitler og poster på statsbudsjettet, og har flyttet tilskuddet til Teater Manu fra kap. 320 post 75 til kap. 323 post 70. Vi forventer at Kvääniteatteri gis den samme anerkjennelsen, og at tilskuddet også til dette teateret styrkes og flyttes til kap. 323 post 70 der det hører hjemme.
Samtidig vil vi ta til orde for en bedre koordinert kultur- og utdanningspolitikk. Arbeidet med å bevare og revitalisere kvensk språk og kultur må begynne i barnehagen og skolen, Den kulturelle skolesekken inkludert, som de unike fellesarenaene dette er, og styrkes gjennom hele utdanningsløpet.
Herunder viser vi til arbeidet med å etablere en masterutdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) med utgangspunkt i minoritetserfaringer, inkludert kvensk, samiske urfolksspråk og tegnspråk. Utdanningen utvikles i samarbeid mellom KHiO og UiT Norges arktiske universitet, sammen med Kvääniteatteri, Det samiske nasjonalteatret Beaivvás, Teater Manu og Det Norske Teatret.
