NTO mener at regjeringens strategi for kulturarenaer må omfatte hele kulturfeltet og styrke arenaene for den profesjonelle kunsten på lik linje med kulturfrivilligheten. Begrepet kulturarena må forstås bredt og ikke avgrenses til fysiske bygg og lokaler.
Coarvemátta/Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Foto: Aslak Mikael Mienna
NTO har 1. oktober 2026 sendt et innspill til regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for kulturarenaer, som både følger opp Kulturfrivillighetsstrategien fra 2023 og fjorårets NOU Musikklandet.
Vi ser frem til at strategien kan bidra til å synliggjøre verdien av gode kulturarenaer og styrke den kulturelle infrastrukturen i Norge. Fysiske møteplasser for levende kunst- og kulturopplevelser gir rom for dialog og refleksjon, bygger tilhørighet og fellesskap og utgjør en verdifull motvekt til den digitale offentligheten.
Vi legger til grunn at kulturarenastrategien skal bidra til å styrke arenaene for den profesjonelle kunsten på lik linje med kulturfrivilligheten, og at den skal omfatte hele kulturfeltet på tvers av kunst- og kulturområder.
Strategien må bygge på en helhetlig forståelse av økosystemet som gjør kunst- og kulturopplevelser mulig. Dette omfatter den gjensidige avhengigheten mellom profesjonell kunst og frivillighet, institusjonene og de frittstående kunstnerne og kompaniene/ensemblene, festivaler, kulturhus og andre arenaer og aktører.
Samtidig må armlengdeprinsippet legges til grunn for strategien og institusjonene sikres økonomiske rammer som gir reell disposisjonsfrihet over egne lokaler.
I flerbruksprosjekter som inkluderer profesjonell kunstnerisk virksomhet, må de særegne kravene til produksjon, prøver og formidling hensyntas. Dette omfatter blant annet sceneteknikk, akustikk, riggforhold, strømkapasitet, HMS, innlasting, garderober, publikumsfasiliteter og teknisk kompetanse.
Videre er det viktig å arbeide for å motvirke skjevheter i tilgangen til kulturarenaene. Vi er derfor glade for at strategien skal støtte opp under universell utforming av kulturlokaler.
Oppgradering for universell utforming representerer store investeringer. For å få fart på dette arbeidet er det derfor viktig at det finnes tilgjengelige tilskuddsordninger. I en samlet gjennomgang av innretningen av tilskuddsordninger for kulturarenaer, bør derfor hensyn til universell utforming inkluderes.
I tillegg bør strategien bidra til å fremme mangfold i bredt, herunder til oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
NTO tar til orde for at begrepet kulturarena må forstås bredt.
Dette innebærer å se kulturarenaer i sammenheng med vilkårene for produksjon, formidling og publikumsutvikling. Like viktig som å utvikle og styrke den bygningsmessige infrastrukturen, er det å legge til rette for bedre utnyttelse av eksisterende arenaer og strukturer.
Mange institusjoner og arenaer mangler tilstrekkelige ressurser til kunstnerisk innhold, teknisk kompetanse og vedlikehold. Investeringer i bygg og lokaler må derfor sees i sammenheng med rammevilkårene for drift og aktivitet, slik kostnader til husleie, bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går på bekostning av innholdet og den aktiviteten arenaen nettopp er etablert for å romme.
Samtidig mangler mange kommuner og spillesteder den arrangørkompetansen og kapasiteten som kreves for å ta imot og formidle profesjonelle produksjoner på en god måte. Stram kommuneøkonomi og nedprioritering av kultur svekker ikke bare den fysiske infrastrukturen, men også de ressursene som er nødvendige for å avvikle en forestilling og nå publikum lokalt.
En styrking av arrangør- og programmmeringskompetansen må derfor ses i sammenheng med kommunenes økonomiske handlingsrom og prioriteringer.
For musikk- og scenekunstinstitusjonene er egnede arenaer en forutsetning for å realisere samfunnmandatet. Strategien må derfor omfatte utvikling og drift av institusjonenes egne produksjons- og formidlingslokaler. Gode lokaler er like avgjørende for faglig utvikling og kunstnerisk kvalitet, som det er for bred formidling og tilgjengelighet.
Samtidig bør den ivareta virksomheter som ikke har egne lokaler, så vel som de turnerende virksomhetenes behov for egnede arenaer over hele landet og deres forutsetninger for å kunne ta dem i bruk.
I tillegg er det flere steder prekære behov for rehabilitering, oppgradering og modernisering av eksisterende lokaler for den profesjonelle, levende musikken og scenekunsten, mens det andre steder er behov for nye lokaler.
Vi deler ambisjonen om å prioritere gjenbruk, rehabilitering og oppgradering av eksisterende bygg. Samtidig må strategien åpne for at det i noen tilfeller vil være nødvendig å bygge nytt for å møte kulturfeltets behov og ambisjoner, enten som supplement til eksisterende bygningsmasse eller som en ny arena.
