En forutsetning for et fortsatt godt og variert samarbeid mellom kulturfrivilligheten og de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene er at det er kunstnerisk motivert. Bare på den måten kan institusjonene også i fremtiden inneha en betydelig rolle som faglige og vitaliserende kompetansemiljøer for det stedlige, frivillige kulturlivet. Det er blant våre innspill til regjeringens varslede frivillighetsstrategi.
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester
Foto: Magnus Skrede
NTO har 10. februar 2023 sendt et innspill til Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med en strategi for kulturfrivilligheten og utredning av regionale kulturfond. I innspillet konsentrerer vi oss om samarbeidet og ressurs- og kompetansedelingen mellom det frivillige kulturlivet og musikk- og scenekunstinstitusjonene.
Samspillet mellom de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene og det frivillige kulturlivet finner sted i varierende omfang og i mange forskjellige former, avhengig av hver enkelt institusjons egenart og kunstneriske profil. Samarbeidet kan ha form av samproduksjoner, talentutvikling, rådgivning og kompetansedeling, lån av utstyr og tilgang til lokaler og ressurser mm. Det kan handle om jevnlig eller fast samarbeid over tid, så vel som samarbeid om enkeltstående prosjekter.
Det finnes mange eksempler på varige samarbeid mellom musikk- og scenekunstinstitusjonene og det frivillige kulturlivet eller amatører med stort gjensidig utbytte. Eksempelvis har flere av symfoniorkestrene egne amatørkor, mens mange institusjoner har talentutviklingsprogram o.l., slik som f.eks. Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater, Lille Hålogaland Teater, Ungdomskilden, Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, samt Den Norske Opera & Balletts ballettskole og barnekor.
Det finnes også mange eksempler på produksjonssamarbeid der amatører og profesjonelle skaper sammen, slik som forestillingen Spor ved Kilden teater og konserthus, med 80 –100 elever ved videregående skoler med og uten funksjonsvariasjoner.
Noen institusjoner benytter også frivillige som ambassadører, verter og under festivaler i bytte mot fribilletter mm. I mange tilfeller samarbeider musikk- og scenekunstinstitusjonene også med frivillige organisasjoner for å innhente spesialkompetanse knyttet til særskilte satsinger eller for å nå bestemte målgrupper i formidlingsarbeidet.
I sum bidrar institusjonene til kontinuitet i arbeidsmulighetene for kunstnere og andre musikk- og teaterfaglige kulturarbeidere, og dermed til at det finnes stedlig teater- og musikkfaglig kompetanse. Det omfatter kunstneriske ressurser så vel som teknikere og annen fagkompetanse som store deler av det frivillige kulturlivet er avhengig av.
NTO understreker i innspillet at en forutsetning for vellykket samarbeid er at det er kunstnerisk motivert og ikke drevet frem av politiske føringer eller forventningspress som vrir nødvendige ressurser bort fra institusjonenes kjernevirksomhet. Institusjonene må alltid vurdere samarbeid i forhold til egne mål, ressurser og planleggingshorisont. Valg av samarbeidspartnere er eksempel på kunstneriske valg som skal tas innenfor hver enkelt institusjons selvstendige kunstfaglige beslutningsmyndighet.
Sterkt svekket institusjonsøkonomi siden 2015 reduserer vilkårene for slikt samarbeid. Når institusjonene må kutte ned på denne typen aktiviteter og har mindre ressurser å dele med stedlige kulturaktører, svekkes også institusjonenes vitaliserende kraft for det øvrige kulturlivet. Det er i kraft av den kunstneriske kjernevirksomheten, altså i rollen som profesjonelle produsenter og formidlere av musikk og scenekunst av høy kvalitet, at disse institusjonene er attraktive samarbeidspartnere for det frivillige kulturlivet.
Det lokale aspektet er også vesentlig, og samarbeid med det frivillige kulturlivet kan både bidra til lokalt eierskap til prosjektet hos publikum og verdifulle lokale ringvirkninger.
Vi minner imidlertid om at musikk- og scenekunstinstitusjonene er profesjonelle arbeidsgivere, og at driften er regulert av lover, regler og overenskomster som ikke alltid er tilpasset de frivillige aktørenes arbeidsmåter, noe som kan legge begrensninger for slikt samarbeid.
Vi viser for øvrig til rapporten Kartlegging av samarbeid, ressurs- og kompetansedeling innen musikk- og scenekunstområdet (2018).
NTO er positiv til virkemidler som kan styrke den lokale og regionale kunst- og kulturaktiviteten, inkludert kulturfrivilligheten, og derigjennom bidra til at de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene har sterke stedlige samarbeidspartnere.
Vi legger imidlertid til grunn at det tilføres friske midler til opprettelsen av eventuelle regionale kulturfond, og at det ikke omfordeles midler verken fra Norsk kulturfond eller fra de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammebevilgninger. Svekkede grunnbevilgninger vil bare svekke institusjonenes vilkår for samarbeid og ressurs- og kompetansedeling med det frivillige kulturlivet.
Det er med andre ord viktig at regionale kulturfond bidrar til å styrke totaløkonomien i kultursektoren, og at det finnes frem til mekanismer som sikrer at fondsmidlene supplerer kommunesektorens egen kultursatsing, snarere enn erstatter deler av fylkeskommunenes og kommunenes egne kultursatsinger eller fører til omprioriteringer fra kultur til andre områder i en presset kommuneøkonomi.
