Det er skuffende at det fremdeles er lagt opp til ulik behandling av ulike sektorer i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttets forslag til tiltak for smittevernberedskap på 5 ulike nivåer. NTO mener at det eneste fornuftige er at de profesjonelle arrangørene får tillit til selv å ta ansvar for risiko- og tiltaksvurdering på det helsemyndighetene definerer som lavt til moderat nivå.
Edderkoppkvinnens kyss, Teater Manu
Foto: Dag Jenssen
NTO har 11. februar 2022 levert innspill til Kulturdepartementet om tiltakspakker på ulike nivåer med smittevernberedskap.
Konsekvensene av tiltakspakkene, som er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og skisserer tiltak på 5 nivåer, er svært inngripende for de sektorene som berøres. For at det skal kunne iverksettes tiltak, kreves det som kjent etter smittevernloven § 1-5 at de aktuelle tiltakene er forholdsmessige sett i lys av smittesituasjonen. Er ikke tiltaket forholdsmessig, er det heller ikke lovlig.
NTO er positiv til at regjeringen ønsker å gi større forutsigbarhet for sektorene som rammes av koronatiltakene. Vi er imidlertid forundret over at det fremdeles er lagt opp til ulik behandling av ulike sektorer, uten at det fremgår hva som er begrunnelsen for dette. Det er skuffende at den skisserte planen ser ut til å inneholde det samme altfor brede arrangørbegrepet som fra vår side har blitt kritisert i hele pandemiperioden, og vi ber om at dette differensieres.
NTOs medlemmer er profesjonelle arbeidsgiver som har velutviklede beredskapsplaner, risikovurderinger, rutiner og tiltak knyttet til de lokalene de operere i og den aktiviteten de har. Disse virksomhetene driver hele året med produksjon og håndtering av publikum.
Vi finner ingen grunn til at dette profesjonelle kulturlivet, som en forhåndsfastsatt regel, skal behandles strengere i noen av fasene enn øvrige deler av samfunnet. Den ofte oppgitte begrunnelsen er knyttet til at vi samler mange mennesker over lang tid. Den samlede bransjeerfaringen, inkludert de undersøkelsene som er knyttet til våre arrangement, viser imidlertid at dette ikke er et argument som forsvarer forskjellsbehandling.
Tvert imot frykter vi at skadevirkningene av å stenge kulturlivet som møteplasser og ytringsarenaer, men også som arbeidsplasser, er kraftig undervurdert i perioden vi har bak oss. Med andre ord at tiltaksbyrden langt overstiger effekten.
Slik fagetatene selv påpeker er det imidlertid et stort behov for mer kunnskap om effekter av tiltak, både på tiltakenes smitteverneffekt og de negative tilleggsvirkningene på økonomi og samfunn. Vi etterlyser derfor en grundig utrednings- og høringsprosess med større åpenhet og inkludering.
Vi er kjent med det er tatt initiativ til studier som ikke er blitt gjennomført, og oppfordrer til at det både avsettes midler til nødvendig forskning og utvikles retningslinjer som kan åpne for lemping av smitteverntiltak for forskningsformål. I tillegg må det nedsettes flere utvalg med ekspertise på forskjellige områder.
NTO har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at det fra mars 2020 og ut 2021 ikke har vært noen kjente tilfeller av smittespredning blant publikum på NTOs medlemsinstitusjoner. Det ble i samme periode avholdt rundt 15.000 forestillinger, konserter og andre publikumsarrangement med drøye 1 million publikummere til stede. Undersøkelsen viser samtidig at publikum følger arrangørenes påminnelse og myndighetenes uttalte hovedvirkemiddel for smittevern om å bli hjemme om man har symptomer, og at svært få med sykdom har besøkt kulturarrangementer.
Vi viser også til en nylig publisert dansk undersøkelse som viser at det er minimal risiko for smitte ved kulturarrangement.
Vi ber også om at beslutninger om både nye tiltak og fjerning av tiltak kommuniseres umiddelbart når beslutning er fattet.
NTO mener at de profesjonelle arrangørene må få tillit til selv å ta ansvar for risiko- og tiltaksvurdering. Helsefagetatenes alternative forslag, med krav om smittevernfaglig forsvarlig drift uten generelle antalls- eller kapasitetsbegrensninger, er det eneste fornuftige på nivå 2-4 (lavt til moderat nivå).
Råd om munnbind og om å holde avstand gjelder også i kulturlivets foajeer og publikumsområder, og vi har ingen erfaring gjennom pandemien som tilsier at befolkningen oppfører seg på andre måter i våre konsert- og teatersaler, enn i andre deler av samfunnet.
Når det gjelder de gjentatte henvisningene til behovet for å redusere mobiliteten i samfunnet, minner vi om at arrangementene stort sett foregår på kveldstid, og således ikke belaster kollektivtrafikken i rushtiden i de store byene. Alle med billetter får i tillegg tilsendt påminnelser om å bli hjemme om man har symptomer i forkant av arrangementene, og virksomhetene har gode systemer for smittesporing.
På samme måte som toppidretten, er kunst- og kulturvirksomheter på dette nivået avhengig av kontinuerlig arbeid for å opprettholde kvaliteten som kreves, og vi forutsetter at de får opprettholde sin aktivitet gjennom alle de fem nivåene på lik linje med toppidretten, selv om man har publikumsbegrensninger, som følger arrangementsreglene på det høyeste tiltaksnivået.
Når det gjelder spørsmålet om bruk av differensierte smitteverntiltak ut fra vaksinestatus, og krav om koronasertifikat som dokumentasjon i den forbindelse, er NTOs standpunkt dette bør utredes som alternativ til andre og mer inngripende tiltak, samt for å ha det liggende som et omforent politisk verktøy til eventuelle nye utbrudd og nye tilsvarende situasjoner. Utgangspunktet er uansett at alle kulturinstitusjonene er viktige fellesarenaer i samfunnet som i prinsippet skal være åpne for alle.
