Et flertall på Stortinget er positive til at Norsk Scenekunstbruk får muligheten til å etablere Musikkbruket, som svarer på reelle behov i bransjen og som skal bidra til å styrke formidlingen av musikk til et ungt publikum. Det samme er NTO og en rekke organisasjoner på musikkområdet.
9, Cas Public & Kopergietery med Unge stemmer, Showbox 2017
Foto: Lars Opstad
NTO har 12. februar 2021 sendt et innspill til Kulturdepartementet hvor vi ber Kulturdepartementet følge opp Stortingets merknader om Scenekunstbrukets vilkår for å opprette Musikkbruket, en ordning som vil kunne styrke formidlingen av profesjonell musikk til et ungt publikum og bidra til mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår for musikere på turné i DKS. Brevet er signert Creo, Norske konsertarrangører, Norsk komponistforening, Ny Musikk, i tillegg til NTO.
Et flertall på Stortinget er positive til at Norsk Scenekunstbruk får muligheten til å etablere Musikkbruket, som skal bidra til å styrke formidlingen av musikk til et ungt publikum (jf. Innst. 14 S (2020-2021). Det lover godt for en fremtidig solid struktur med stor betydning for den videre utviklingen av musikktilbudet for barn og unge, særlig for tilbudet innenfor Den kulturelle skolesekken (DKS). Vi ser frem til at Kulturdepartementet følger opp Stortingets merknader om Scenekunstbrukets vilkår for å opprette Musikkbruket.
Musikkbruket bygger på verdifull erfaringsbasert kunnskap og en allerede velfungerende ordning som Norsk scenekunstbruk har utviklet organisk over tid i takt med Den kulturelle skolesekken (DKS). Scenekunstbrukets initiativ til å opprette Musikkbruket er godt forankret og har bred støtte i bransjen – blant både arrangører og kunstnere – men også blant fylkeskommunene som forvalter DKS lokalt og som alle inngår i Scenekunstbrukets medlemsnettverk.
Av alle disse samarbeidende aktørene blir Scenekunstbruket ansett som en viktig og nødvendig ressurs for å sikre kvalitet og mangfold i scenekunsttilbudet innenfor DKS – gjennom faglige nettverk, kvalitetsvurdering, arrangørstøtte og produksjonsmidler.
Kulturtanken har likevel så langt stilt seg avventende til forslaget om opprettelsen av Musikkbruket. Et spørsmål som melder seg, er om grunnen til denne holdningen er at Kulturdepartementet og Kulturtanken ser for seg at det er Kulturtanken som etter hvert skal utføre slike oppgaver som et fremtidig Musikkbruk er ment å ivareta – og som allerede ivaretas av Scenekunstbruket på scenekunstområdet.
I stedet for at Kulturtankens rolle og mandat utredes i lys av målet om at mest mulig midler skal kanaliseres direkte til elevenes kunstopplevelser, tilføres direktoratet stadig flere oppgaver. Mangelen på ordinære utrednings- og høringsprosesser, og dermed en opplyst offentlig samtale, gjør oss urolige for at Kulturtankens behov for tilførsel av oppgaver for egen eksistensberettigelses skyld kan stå i veien for den videre utviklingen av Scenekunstbruket og etableringen av Musikkbruket. Når prosesser i politikk og forvaltning er tilslørte, skaper det nettopp en slik usikkerhet i bransjen om intensjoner og ambisjoner.
Det er imidlertid opplagt at virksomhet som innebærer kunstneriske vurderinger ikke skal ligge i et direktorat underlagt politisk instruksjonsmyndighet. Den virksomheten som Musikkbruket er ment å ivareta må dermed nødvendigvis ligge til en selvstendig virksomhet på en armlengdes avstand fra politikken, og kan ikke legges til Kulturtanken.
Vi viser også til merknaden fra regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti om at Scenekunstbrukets plassering som nasjonal institusjon vurderes (jf. Innst. 14 S (2020-2021). I tråd med dette anmoder vi om at Scenekunstbruket flyttes fra den nye post 78 Barne- og ungdomstiltak, kapittel 325 Allmenne kulturformål, hvor den i dag befinner seg sammen med frivillige organisasjoner og amatørvirksomhet, til post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, kapittel 323 Musikk og scenekunst, slik at tilskuddsforvaltningen av profesjonell kunst for barn og unge organiseres sammen med det øvrige profesjonelle kunstfeltet.
