NTO tar til orde for en regelstyrt og automatisk insentivordning for ny dramatikk knyttet til inngått normalkontrakt for dramatiske verk. I vårt supplerende innspill til ordningen understreker vi samtidig at hvis ny dramatikk skal kunne bli framført på norske scener, i enda større grad enn i dag, forutsetter dette først og fremst at rammetilskuddet gjenoppbygges.
Det mørke fortet - Et Minecraft-eventyr, Riksteatret i samarbeid med Teatret Vårt og Hålogaland Teater
Foto: Maja Moan
NTO har 8. mars 2024 levert et supplerende innspill til utformingen av en insentivordning som kan stimulere til ny dramatikk på scener i Norge.
NTO leverte et skriftlig innspill allerede i 2022, og vi ser fram til at ordningen nå etableres, og at det avsettes midler til den i 2025. Vi legger til grunn at ordningen forankres i de overordnede kulturpolitiske målene om kvalitet og ytringsmangfold.
Samtidig vil vi understreke at en insentivordning på ingen måte kan kompensere for institusjonenes svekkede rammevilkår, men derimot må ledsages av en årlig realøkning som reverserer det siste tiårets akkumulerte underkompensasjon for lønns- og prisvekst.
For teatrene er det både arbeidskrevende og risikabelt å satse på nyskreven dramatikk. Målet om at ny dramatikk blir framført på norske scener i enda større grad enn i dag, forutsetter derfor først og fremst en gjenoppbygging av rammetilskuddet som gjør det mulig for teatrene å investere i kunstnerisk utvikling og ta kunstnerisk risiko.
Vi tar til orde for en regelstyrt og automatisk ordning knyttet til inngått normalkontrakt for dramatiske verk. En slik ordning vil i første rekke redusere kostnadsgapet mellom førstegangsoppførelser og eksisterende dramatikk, og dermed utjevne en økonomisk forskjell som på uheldig vis kan virke repertoarstyrende. I tillegg mener vi at ordningen bør omfatte gjenopptakelser og slik stimulere til gjenbruk.
Tildelingskriteriene bør være enklest mulig og frie for kunstfaglige vurderinger som kan overprøve institusjonenes selvstendige valg og beslutninger. Ordningen må altså forvaltes utenfor Kulturfondet.
Ordningen må være søkbar for samtlige, varige profesjonelle scenekunstinstitusjoner, uavhengig av dagens postplasseringer på statsbudsjettet. Den må selvsagt også inkludere institusjoner som ikke mottar direkte statstilskudd slik som for eksempel Oslo Nye Teater og de teatrene som mottar midler fra Sametinget.
Ordningen må være uavhengig av arbeidsmåter og genre slik at den ikke legger føringer for institusjonenes kunstneriske valg eller utløser behov for skjønnsvurderinger. Det betyr at både verk som er ferdigstilt i forkant av prøvestart og verk som blir til underveis, så vel som dramatiseringer, må omfattes av ordningen.
Etter vårt syn er det altså problematisk å avgrense ordningen fra dramatiseringer slik Dramatikerforbundet tar til orde for. All den tid normalkontrakten omfatter dramatiseringer, utløses det samme behovet for en kostnadsutjevning.
Det må også finnes fram til en løsning som sikrer at musikkdramatikk inkluderes i ordningen.
Vi tar også til orde for en ordning som fanger opp og inkluderer et språklig mangfold, herunder minoritetsspråk i Norge som ikke er omfattet at språkloven. Målet med ordningen bør være å legge til rette for ny dramatikk som kan fange opp viktige stemmer, snarere enn ny norsk dramatikk på scener i Norge.
