Hopp til innhold
Kommune og region

Uttalelse om Oslo kommunes budsjett 2027

Det er positivt at byrådet i sitt budsjettforslag for 2027 har satt av midler til Oslo Nye Teater i tråd med teaterets egen søknad. Dette bør være et tydelig politisk signal om at 2027 er startåret for en langsiktig gjenoppbygging av byens eget teater. Samtidig må de øvrige profesjonelle scenekunstvirksomhetene i byen sikres tilstrekkelige rammevilkår.

<p><strong>Treholt</strong>, Oslo Nye Teater<br />Foto: Tale Hendnes</p>

Treholt, Oslo Nye Teater
Foto: Tale Hendnes

NTO og Fagforbundet Teater og Scene har 9. oktober 2026 sendt en felles høringsuttalelse til kultur- og utdanningsutvalget i Oslo kommune vedrørende kommunens budsjettforslag for 2027.

I uttalelsen ber vi bystyret om å:

  • bevilge minimum 68,5 millioner kroner til Oslo Nye Teater i 2027
  • utarbeide en langsiktig plan for gjenoppbygging av teateret
  • opprette et eget, fast tilskudd på en egen budsjettpost
  • ta initiativ overfor staten for å etablere en mer robust modell med delt finansiering
  • sikre de øvrige profesjonelle scenekunstvirksomhetene i Oslo rammevilkår som minst opprettholder dagens aktivitetsnivå, også når lønns- og prisvekst tas med i regnestykket.

Gjenoppbygging av Oslo Nye Teater

Fagforbundet Teater og Scene og NTO mener det er positivt at byrådet foreslår 68,5 millioner kroner til Oslo Nye Teater i 2027, i tråd med teaterets egen søknad. Etter flere år med store økonomiske kutt, kraftig nedbemanning og redusert aktivitet er dette et nødvendig og viktig steg i riktig retning.

Oslo Nye Teater er en profesjonell, produserende institusjon med et viktig samfunnsmandat. Teateret utvikler kunst, kompetanse og publikum, ivaretar arbeidsplasser og tradisjonsfag og spiller en viktig rolle for frittstående kunstnere og kompanier.

Skal Oslo Nye Teater fortsatt kunne speile mangfoldet i byen, være tilgjengelig for hele befolkningen og være en arena for inkludering og kunstnerisk utvikling må dette gjenspeiles i finansieringen.

Vi mener derfor at bystyret nå bør gi et tydelig politisk signal om at 2027 skal bli startåret for en langsiktig gjenoppbygging av Oslo Nye Teater.

Det innebærer tre konkrete grep:

1. Lag en plan for gjenoppbygging

Bevilgningen på 68,5 millioner kroner må danne grunnlaget for å bygge opp igjen aktivitet, bemanning og kunstnerisk kapasitet over tid. Teateret trenger økonomiske rammer som gjør det mulig å utvikle virksomheten, ikke bare opprettholde en redusert drift.


2. Gjør finansieringen forutsigbar

Tilskuddet til Oslo Nye Teater bør tas ut av den søkbare tilskuddsordningen og innarbeides som et eget, fast tilskudd på en egen budsjettpost. En varig og arbeidsintensiv institusjon med tariffavtaler og et bredt samfunnsmandat kan ikke behandles som om det bare er enda en aktør som søker om et årlig tilskudd.

3. Ta initiativ overfor staten

Oslo kommune bør arbeide for å gjeninnføre en modell med delt finansiering og en fast fordelingsnøkkel mellom stat og kommune. Det vil gi større robusthet og forutsigbarhet og anerkjenne Oslo Nye Teater som en del av den nasjonale infrastrukturen for profesjonell scenekunst.

Bekymret for hele scenekunstfeltet

Samtidig er vi bekymret for utviklingen ved flere andre teatre i Oslo.

For Black Box teater, Nordic Black Theatre, Dramatikkens hus og Vega Scene innebærer budsjettforslaget etter våre beregninger et realkutt på 2,7 prosent. Tigerstadsteatret får et nominelt kutt, mens Kloden teater ikke har fått den økningen virksomheten trenger i forbindelse med innflyttingen i nytt hus.

Vi frykter at budsjettforslaget dermed vil svekke det samlede profesjonelle scenekunstfeltet i byen. Alle disse virksomhetene har allerede stramme budsjetter og er avhengige av forutsigbare rammer for å kunne planlegge og utvikle aktiviteten over tid.

Ytterligere innstramminger går ikke bare utover virksomhetene selv, men også kunstnere, teknikere, administrativt ansatte og andre faggrupper som utgjør det profesjonelle scenekunstfeltet i hovedstaden.

Vi mener at Oslo både trenger et Oslo Nye Teater som kan bygges opp igjen, og et mangfold av mindre og mellomstore institusjoner som har økonomi til å produsere, utvikle og ta kunstnerisk risiko.

Beregningsgrunnlag
  • Musikk- og scenekunstinstitusjonene er arbeidsintensive virksomheter hvor mesteparten av budsjettet går med til faste kostnader i form av lønn og honorarer til kunstnere og andre nødvendige funksjoner. For NTOs medlemsmasse betyr det at utgifter til lønn/honorar representerer rundt 70 pst. av det totale driftsbudsjettet eller mer, mens utgifter til kjøp av varer og tjenester representer rundt 30 pst.
  • Kommunen legger til grunn en lønnsvekst på 3,7 pst. og en prisvekst på 2,5 pst. Gitt en vekting på 70/30 for henholdsvis lønn/KPI tilsier dette en økning på om lag 3,5 prosent for 2027 hvis virksomhetenes rammer skal opprettholdes.

  • Budsjettfremlegget gir imidlertid en generell økning på kun 0,8 prosent av rammetilskuddet. Dersom statens estimater i nasjonalbudsjett 2027 legges til grunn er underkompensasjonen enda større.