Kulturforvaltning

Innspill til mandat – Utredning av DKS og evaluering av Kulturtankens oppdrag

Kulturdepartementet må klargjøre at det er kulturfeltet som har ansvaret for innholdet i DKS-tilbudet. Definisjonsmakten over innholdet må ikke overføres til skolen ved at kvalitet reduseres til elevmedvirkning og relevans. Det er blant NTOs innspill til utformingen av mandater for utredningen av DKS og evalueringen av Kulturtankens oppdrag.

<p><strong>Ritsj,</strong> Katma, i samarbeid med Figurteatret i Nordland og Festspillene i Nord-Norge<br />Foto: Mariell Amelie Lind Hansen</p>

Ritsj, Katma, i samarbeid med Figurteatret i Nordland og Festspillene i Nord-Norge
Foto: Mariell Amelie Lind Hansen

NTO har 11. februar 2022 sendt sitt innspill til mandat til regjeringens bebudede utredning av Den kulturelle skolesekken (DKS), som blant annet vil vurdere etableringen av et Musikkbruk og en evaluering av oppdraget til Kulturtanken:

Kulturdepartementet vil igangsette en utredning av Den kulturelle skolesekken, som skal belyse virkemidler og tiltak på nasjonalt og regionalt nivå for å nå det overordnede målet om å formidle profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet til barn og unge. Utredningen vil blant annet vurdere etableringen av et Musikkbruk og en evaluering av oppdraget til Kulturtanken. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre dette utredningsarbeidet i løpet av 2022.

Vi registrerer imidlertid at utlysningen av oppdraget ikke omfatter en vurdering av å etablere et Musikkbruk, og legger dermed til grunn at en slik vurdering blir gjort separat i forbindelse med budsjettarbeidet for 2023, altså uavhengig av den varslede utredningen.

Når det gjelder selve utredningen av DKS og evalueringen av Kulturtankens oppdrag ser NTO frem til en åpen og inkluderende prosess, helt fra starten når premissene blir lagt med utformingen av mandatet.

Vi registrerer også at presiseringen om at utredningen skal belyse virkemidler og tiltak for å nå «det overordnede målet om å formidle profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet for barn og unge» er tatt ut av utlysningsteksten. Vi forventer at den kommer med i selve mandatet – i tråd med Stortingets anmodningsvedtak som ble fattet i forbindelse med stortingsbehandlingen av Barne- og ungdomskulturmeldingen.

Det overordnede DKS-målet

NTO legger med dette til grunn at det er en slik videreføring av ordningen og tydeliggjøring av målet med DKS, som skal ligge til grunn for den varslede utredningen; altså målene, prinsippene og arbeidsdelingen mellom kunst- og opplæringssektoren som er nedfelt i Stoltenberg II-regjeringens St.meld. nr. 8 (2007-2008).

Dette innebærer at kulturfeltet har ansvaret for innholdet i DKS-tilbudet, og at produksjoner skal kvalitetssikres innenfor profesjonelle rammer. Definisjonsmakten over innholdet skal altså ikke overføres til skolen ved at kvalitet reduseres til elevmedvirkning og relevans. Opplæringssektoren har på sin side ansvaret for å gi plass til nødvendig for- og etterarbeid, og sikre nødvendig kunst- og kulturfaglig kompetanse på mottakersiden.

Etter vårt syn er det viktig at alt dette klargjøres og presiseres i mandatet ettersom barne- og ungdomskulturmeldingen har bidratt til å forvirre selve intensjonen med ordningen gjennom et rendyrket medvirkerperspektiv hvor opplevelsen av den profesjonelle kunsten er så godt som utelatt.

Vi minner om at AP, SP og SV støttet NTOs innspill og mente at meldingen burde sendes tilbake og uttrykte bekymring for en kraftig forskyvning der en dominerende skolesektor får legge premissene for en kultursektor som taper sin egenverdi.

Kulturtankens oppdrag

Vi registrerer også at det er selve oppdraget til Kulturtanken som skal evalueres. Vi forutsetter dermed at Kulturtanken primært skal evalueres ut ifra de tre overordnede målene som lå til grunn for etableringen av Kulturtanken i 2016:

  • Effektiv og god forvaltning og styringsstruktur i Den kulturelle skulesekken
  • Høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet på tilbudet i Den kulturelle skolesekken innen alle kunstretninger som samspiller med skolens læreplaner
  • Samarbeid med kultur - og utdanningssektor om innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken

F.o.m 2020 er det kommet til et fjerde mål om «styrket barne- og ungdomskultur med mulighet for barn og unges deltakelse». Dette har kommet til etter at Kulturtanken skrittvis har fått overført stadig flere oppgaver også utover det opprinnelige oppdraget. I den forrige regjeringens barne- og ungdomskulturmelding tilføres Kulturtanken ytterligere makt og innflytelse ved at etaten skal ha en rolle i alt fra å forankre DKS i kunstutdanningene til å systematisere erfaringsutveksling mellom institusjoner og virksomheter med mål om at barn og unge får medvirke og påvirke.

Vi minner om at regjeringspartiene i opposisjon selv stilte kritiske spørsmål ved de gjentatte utvidelsene av Kulturtankens oppdrag uten foregående diskusjon med feltet eller forankring i Stortinget.

Evaluering må derfor ikke bare svare på spørsmålet om hvordan og i hvilken grad Kulturtanken har bidratt til de opprinnelige målene, men også ta et steg tilbake og stille spørsmålet om det i det hele tatt skal finnes en egen statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge.

Mål og prinsipper

Etter vårt syn bør Kulturtankens oppdrag evalueres i lys av følgende mål og prinsipper:

  • Mest mulig midler må gå direkte til elevenes kunstopplevelser og minst mulig til administrasjon og byråkrati i trås med forutsetningene for etableringen av Den kulturelle skolesekken.
  • Organisering og arbeidsdeling må sikre både demokratisk styring, maktspredning og armlengdeprinsippet.
  • Kunst for barn og unge må organiseres som en del av det profesjonelle kunstfeltet i forvaltningen for å sikre kvalitetsmålet, og altså ikke skilles ut som et eget felt eller som en del av frivillig virksomhet.

Både for å sikre effektiv ressursutnyttelse og at kunst for barn og unge organiseres sammen med det øvrige profesjonelle kunstfeltet, bør det utredes om det nasjonale forvaltningsansvaret bør legges til Kulturrådet, jf. merknader fra regjeringspartiene i opposisjon:

Disse medlemmer [AP, SP, SV] stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig med to direktorater/fagetater som har til dels overlappende ansvarsområder, der skillet hovedsakelig går på om fokus skal være kultur rettet mot voksne eller mot barn. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot en slik deling, særlig når det samtidig skal være et mål å heve status, relevans og kvalitet for kunst og kultur for barn og unge.
Kulturtankens og Kulturrådets direktoratsfunksjoner

Samtidig må arbeidsdelingen mellom departement, underliggende etater, fylkeskommunene og selvstendige produserende og programmerende virksomheter gjennomgås. I den sammenhengen bør det særlig vurderes hvilke oppgaver som ikke kan ligge i et direktorat, men kun kan utføres av selvstendige virksomheter på en armlengdes avstand fra politikk og byråkrati. I både Kulturtanken og Kulturrådet er det bygget opp store avdelinger for kunnskapsproduksjon uten at det reflekteres over dobbeltrollen som tilskuddsforvalter og utøvende kunnskapsprodusent, eller over betydningen av uavhengig og kritisk kunnskap.

Alt dette peker etter vårt syn i retning av at evalueringen av Kulturtankens oppdrag må sees i sammenheng og ledsages av en evaluering av Kulturrådets direktoratsfunksjon.