– Kulturell og estetisk kompetanse må defineres inn blant de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket. Det må innføres krav om at minst ett estetisk fag er obligatorisk i lærerutdanningen, samt til faglig fordypning for å undervise i disse fagene. Det er blant våre innspill til Fellesskoleutvalget om hva fremtidens norske skole bør prioritere.
Foto: Det Norske Teatret
NTO har 17. september 2025 levert et innspill til det regjeringsnedsatte Fellesskoleutvalget som skal vurdere fellesskolens rolle og betydningen i fremtidens samfunn.
Vi mener at en styrking av de estetiske fagenes plass og kvalitet i skolen er helt vesentlig for at skolen skal kunne ivareta sitt dannelsesoppdrag og ruste seg for framtiden. Samtidig må elevenes møter med den frie profesjonelle kunsten få større plass i skolen på kunstens egne premisser.
NTO mener at fremtidens skole bør prioritere:
1. En styrking av de humanistiske og estetiske fagene som en sentral og integrert del av allmenndannelsen. Dette innebærer:
2. At alle landets skoleelever får oppleve profesjonell kunst på kunstens egne premisser. Dette innebærer:
Fellesskolen er en av de viktigste institusjonene i oppbyggingen av et velfungerende offentlig samtalerom.
Det innebærer at skolen har et vesentlig ansvar for å berede grunnen for at alle har faktiske og likeverdige ytringsmuligheter og informasjonstilgang.
Skolen skal gi elevene felles referanserammer, sammen med fortolkningskompetanse og øvelse i meningsbrytning og kritisk refleksjon. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning, tenkning og estetiske uttrykksformer, og de skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen.
NTO understreker derfor at som en del av kjernen i dette dannelsesoppdraget finner vi kunstfagene, estetiske læringsprosesser og elevenes møter med den profesjonelle kunsten.
Disse fagene øver evnen til nærvær og stimulerer elevenes nysgjerrighet og forestillingsevne. De er også vesentlige for å sikre felles referanserammer i form av delt historisk og kulturell innsikt og samlende meningsskapende opplevelser og fortellinger. Dette er med på å bygge identitet, fellesskap og et fundament for samhandling og mellommenneskelig forståelse på tvers av ulikheter i et stadig mer fragmentert og mangfoldig samfunn.
Samtidig åpner kunstfagene for at flere kan delta i fellesskapet på sin egen måte. For mange elever kan disse fagene i all sin variasjon og bredde dermed være selve nøkkelen til trivsel, motivasjon og læringslyst.
De estetiske fagene ikke bare er vesentlige som praktiske fag, men også som humanistiske kunnskapsfag som gir elevene språk, begreper og historisk og teoretisk innsikt i kunsten. Slik kunnskap gir et viktig grunnlag for meningsfulle kunstopplevelser, så vel som for refleksjoner og samtaler om kunsten og kunstens betydning.
De kvalitetene og kompetansene som utvikles i kunstfagene ligger også i kjernen av de såkalte kompetansebehovene for det 21. århundret. Kunstens grunnleggende verdi for å bygge demokratiske motstandskraft i møte med disse utfordringene er vel anerkjent, og behovet for tidlig innsats på disse områdene må gjenspeiles i skolens oppgaver og prioriteringer.
Noe av det mest verdifulle ved Den kulturelle skolesekken (DKS) er at den gir elevene noe annet enn det de allerede får på skolen eller uansett opplever på egenhånd; unike kunstopplevelser og andre fortellinger som åpner for undring, nye perspektiver og nye erfaringer. Dette frigjørende og forvandlende potensialet i kunsten er like viktig i livene til barn og unge som det er for voksne.
DKS åpner også for variasjoner i læringsarenaer. For mange barn og unge er besøk ved profesjonelle kunstinstitusjoner innenfor rammene av denne ordningen de eneste av dette slaget som de får oppleve i denne livsfasen.
NTO er derfor opptatt av at det kunstfaglige kvalitetsmålet i DKS opprettholdes, og at den kunstfaglige kompetansen i ordningen og i skolen styrkes, snarere enn at ordningen tilpasses skolen og «målgruppens digitale livsverden».
