Stortingets utdanningskomité må bidra til at drama- og teaterfaget igjen får en plass i læreplanene for grunnskolen. Det er viktig for å sikre elevene bedre læring, motivasjon og trivsel, samt for å sikre større bredde av kunstfagenes kjernekompetanser som er uunnværlige i et velfungerende demokrati.
Illustrasjonsfoto: Pexels, Cottonbro
NTO har 13. november 2024 sendt en uttalelse til Stortingets utdannings- og forskningskomité hvor vi ber komiteen bidra til at drama- og teaterfaget gis tilbake en plass i grunnskolen, både som eget fag og som en del av andre fag, herunder samfunnsfag og særlig norskfaget. Bakgrunnen er Stortingets behandling av Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn.
Vi støtter Drama- og teaterpedagogenes tre krav om å:
NTO har lenge tatt til orde for at de estetiske og humanistiske fagenes plass og kvalitet må styrkes i grunnskolen og gjennom hele utdanningsløpet. Verdien av disse fagene og estetiske læringsprosesser i andre fag er godt dokumentert og forankret i skolens dannelsesoppdrag. I tillegg får vi stadig mer kunnskap om hvor grunnleggende viktig kunstfagenes kjernekompetanser er for demokrati, bærekraft og samfunnets totalberedskap.
De estetiske og humanistiske fagene og bruken av kunst som læringsmetode er like viktig for å fremme felles referanserammer og styrke fortolkningskompetansen, som det er for å sikre bredde og kvalitet i rekrutteringen til kunstneryrkene.
Vi er derfor glade for at regjeringen vil bidra til å utvikle en mer praktisk skole, og at en styrking av de estetiske fagene skal være i kjernen av dette arbeidet for å nå målene om bedre læring, motivasjon og trivsel, samt for å fremme kreativitet, mangfold og inkludering i klasserommet.
I Stortingsmeldingen En mer praktisk skole er det flere tiltak som kan bidra til dette, blant annet det nasjonale programmet for en mer praktisk skole, som inkluderer etterutdanning, kompetansebygging, oppgradering av utstyr og læringsarenaer, samt muligheten til å ta i bruk varierte læringsarenaer slik som for eksempel profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner.
Meldingen omfatter imidlertid ingen vurdering av de estetiske fagenes plass i læreplanene for grunnskolen. Vi er særlig kritiske til drama- og teaterfagets manglende plass. Drama og teater er fortsatt ikke et eget obligatorisk fag i norsk grunnskole, og i 2020 ble dette faget også tatt ut som en del av norskfaget.
Vi er glade for at syv skoler i Oslo har innført drama og teater på noen trinn etter at det ble mulig for skolene å bruke 10 prosent av fag- og timefordelingen på det de ønsker. Det er likevel ikke nok at noen skoler justerer fag- og timefordelingen lokalt all den tid drama- og teaterfaget er like viktig for alle elever. Da er det heller ikke tilstrekkelig å gi elever på mellomtrinnet flere valgmuligheter og flere praktiske fag ved å innføre valgfag på mellomtrinnet.
Drama- og teaterfaget gir unike muligheter for at elevene kan delta i kreative prosjekter som skapes i fellesskap – og gå inn i roller der de bruker og aktiverer både undersøkende kritisk refleksjon, følelser, kropp, innlevelse og empati på samme tid. Gjennom mangetydig og nyansert historiefortelling kan faget brukes til å gå i dybden og få fram kompleksiteten i en sak, gi motstand til fastlåste virkelighetsforståelser og bevege elevene videre i fellesskap. Slik utgjør drama- og teaterfaget også en verdifull motvekt til elevenes digitale hverdag.
