NTO har 20. desember 2023 sendt innspill til regjeringens arbeid med en handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og unge. Formålet med handlingsplanen er like muligheter til å delta i kultur- idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og unge i hele landet, deri inkludert like muligheter til å oppleve profesjonell kunst og kultur. Et av innsatsområdene i handlingsplanen er «rammevilkår for organisasjonene som skaper aktiviteten og medvirkning, nye tilbud og former for samhandling».
NTO understreker i innspillet betydningen en sterk nasjonal infrastruktur av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner over hele landet har for å nå handlingsplanens mål. Dette i kraft av disse institusjonenes arbeid i hele spennet fra produksjon og formidling til deltakelse, opplæring og talentutvikling, så vel som i rollen som vitaliserende kompetansemiljø for frivilligheten og andre stedlige kultur- og fritidstilbud for barn og unge.
Samtidig er det helt nødvendig at handlingsplanen også omfatter tiltak rettet mot andre strukturer, ikke minst innenfor skole og utdanning. Innsatsen for å fremme like muligheter for deltakelse må begynne i skolen, som den unike fellesarenaen den er.
Vi advarer mot politiske føringer og ytterligere detaljerte rapporteringskrav, som styrer institusjonenes kunstneriske og kulturfaglige prioriteringer og valg, og som derigjennom virker ensrettende og truer institusjonenes kunstneriske frihet og handlingsrom.
NTOs forslag til tiltak:
- Institusjonsøkonomien må gjenoppbygges
Friske midler som følger handlingsplanen bør gå til en styrking av musikk- og scenekunstinstitusjonenes rammetilskudd, snarere enn til øremerkede engangs- eller prosjekttilskudd. Også tilbudet til barn og unge rammes som følge av trangere institusjonsøkonomi, og forutsigbare økonomiske rammer er vesentlig for opprettholde tilbudet, få ned billettprisene og videreføre samarbeid og kompetanse- og ressursdeling med andre deler av kulturlivet, herunder kulturfrivilligheten.
- Videreføring av driftstilskuddet til Kloden teater
Kloden teater er et programmerende teater med barn og unge som hovedmålgruppe. Teateret jobber systematisk, og med gode resultater, for å gjøre scenekunsten mer tilgjengelig for befolkningsgrupper som er underrepresentert – både som publikum og deltakere. I tillegg til driftsmidler er statlige investeringer, senest i 2025, en forutsetning å realisere det nye teaterhuset Kloden teater i Groruddalen i Oslo.
- Styrking av Nordic Black Theatre
Teateret er viktig for utviklingen av unge multikulturelle scenekunstnere gjennom Nordic Black Express, men også i kraft av en ettertraktet mangfoldskompetanse bygget opp over en årrekke og som deles raust. En styrking av teateret kan også sikre utviklingen av det gamle Botsfengslet til å bli Grønlands «kulturelle muskel». En styrking av tilskuddet til teatret vil også kunne bidra til utviklingen av det gamle Botsfengslet til å bli Grønlands «kulturelle muskel».
- DKS-ordningens opprinnelige mål må opprettholdes
Det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet i Den kulturelle skolesekken (DKS) må opprettholdes slik at alle landets skoleelever får oppleve profesjonell kunst på kunstens egne premisser, og ikke kun tilpassede produksjoner. Elevene må også få oppleve den kunsten som allerede produseres uavhengig av DKS, i profesjonelle teatre og konsertsaler, i tillegg til turnéforestillinger og konserter på skolen. For mange barn og unge er dette de eneste besøkene ved profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner som de får oppleve i denne livsfasen.
- Direkte samarbeid mellom institusjonene og skolene
Det er også viktig med ordninger som muliggjør direkte samarbeide mellom institusjonene og skolene. Tiltak som bør vurderes er billettfond eller midler til skolene øremerket teater og konserter, sammen med nasjonale løsninger som sikrer at transportkostnader ikke hindrer at eleven også får oppleve profesjonell musikk og scenekunst i teatre og konsertsaler.
- Styrking av Norsk Scenekunstbruk
Dette vil styrke den profesjonelle scenekunsten i DKS. Herunder kan en styrking av Scenekunstbrukets refusjonsordning bidra til at institusjonenes produksjoner i større grad kan omfattes av denne ordningen slik at flere av teatrenes forestillinger kan formidles også utenfor eget fylke. Modellen kan videreutvikles til å inkludere barnehager og kulturhusene, noe som vil føre til en styrking av kulturhusenes programmeringsøkonomi og -kompetanse, og til at denne allerede eksisterende infrastrukturen utnyttes bedre for å gi barn og unge tilgang til profesjonell scenekunst der de bor.
- Etablering av et Musikkbruk
Et Musikkbruk, etter modell av Scenekunstbruket, vil styrke formidlingen av musikk til et ungt publikum og sikre mangfold og kvalitet i tilbudet. Det svarer på reelle behov og har bred støtte i bransjen. Musikkbruket skal ikke skal være en ny nasjonal aktør for produksjoner på musikkfeltet, men en formidlingsordning som styrker den desentraliserte og dertil lokale programmeringen.
- Kulturskolen må styrkes
En sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene må til for at å sikre at tilbudet er tilgjengelig for alle på tvers av sosiale, økonomiske og kulturelle skillelinjer i befolkningen. Det er i dag store utfordringer knyttet til begrenset grunnfinansiering, høy egenbetaling, smal sosial rekruttering og lange ventelister i mange kommuner.
- Styrking av de estetiske og humanistiske fagene
Verdien av de estetisk og humanistiske fagene og kunst som læringsmetode er godt dokumentert og forankret i skolens dannelsesoppdrag. Likevel er de fortsatt marginalisert og preget av mangelfull lærerkompetanse. En offensiv satsing på disse fagene, så vel som kunst- og kulturdelen i andre fag, gjennom hele utdanningsløpet er viktig for å fremme så vel like muligheter for deltagelse og bredde i rekruttering til kunstneryrkene, som felles referanserammer og en styrket fortolkningskompetanse.
Forslagene er nærmere begrunnet i eget vedlegg som følger innspillet.
