NTO har 6. juni 2023 levert sitt innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet for 2024. Vårt hovedbudskap er at musikk- og scenekunstinstitusjonenes økonomiske rammevilkår må gjenoppbygges etter åtte år med akkumulert underkompensasjon for lønns- og prisvekst.
Markens Grøde, Trøndelag Teater
Foto: Trøndelag Teater
NTOs årlige innspill til Kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet omfatter NTOs synspunkter innenfor hele bredden av foreningens interesseområder, fra finansieringen og organisering av sektoren til særskilte satsinger.
Tradisjonelt har det vært solid politisk enighet om at kultursektoren er et viktig offentlig ansvarsområde. Det siste tiåret har det derimot vært en merkbar og urovekkende stagnasjon i bevilgningene til kulturformål.
Den nasjonale infrastrukturen av musikk- og scenekunstinstitusjoner er kraftig svekket etter åtte år med akkumulerte realkutt. Fafo-rapporten ABE-reformen i musikk- og scenekunstinstitusjoner viser med all tydelighet hvordan kuttene har rammet den kunstneriske kjernevirksomheten, både når det gjelder muligheten for å ta kunstnerisk risiko, kvaliteten i tilbudet, aktivitetsomfanget og tilgjengeligheten.
Situasjonen er siden blitt ytterligere forverret, og flere av institusjonene befinner seg nå i en kritisk driftssituasjon. Det rapporteres blant annet om avlysning av store prosjekter, produksjonsfrie uker og utfordringer med å opprettholde kontinuerlig drift sammen ytterligere kutt i antall produksjoner og forestillinger og redusert format og besetningsstørrelser.
Innstrammingene legger også et press på billettprisene og stiller institusjonene overfor krevende målkonflikter.
Vi ser derfor fram til at uttalte kulturpolitiske mål og ambisjoner følges opp med ressurser og gjenspeiler seg i årlige realøkninger i kulturbudsjettene. En reell økning i rammetilskuddet i 2024 må være det første steget i en opptrappingsplan som kan sette institusjonene i stand til å til å ta kunstnerisk risiko og investere i kunstnerisk utvikling, fornyelse og kvalitet – og samtidig sikre at tilbudet er tilgjengelig for et størst mulig og mest mulig sammensatt publikum.
Vi oppfordrer samtidig til en politikkutforming som er basert på kunnskap og en realistisk vurdering av mulighetene for å fremskaffe private gaver og sponsormidler for de profesjonelle, fellesfinansierte musikk- og scenekunstinstitusjonene, men også til en prinsipiell diskusjon om statens rolle, mål og virkemidler.
NTO forutsetter også at samtlige av de faste/varige musikk- og scenekunstinstitusjonene, som inngår i den samme nasjonale infrastrukturen for produksjon og formidling, beholdes som navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Vi ber videre om at tilskuddet til de samme institusjonene samles på kap. 323 post 70 under direkte forvaltning av departementet.
Videre anmoder vi blant annet om at dagens merverdiavgiftsunntak for omsetning av billetter til musikk og scenekunst fjernes, og at disse områdene innlemmes i avgiftssystemet med lav sats i tråd med Kulturmomsutvalgets forslag. En slik lovendring har i dag bred tilslutning i bransjen og vil bidra til betydelig forenkling og effektivisering, et mer enhetlig regelverk for kultursektoren og lavere administrative kostnader.
Vi understreker også i innspillet viktigheten av å styrke de humanistiske og estetiske fagene gjennom hele utdanningsløpet, og ber om at det etableres strukturer som sikrer nødvendige humaniorafag. Dette er like viktig for å styrke kunstforståelsen og fortolkningskompetansen på mottakersiden, som det er for å sikre mangfold og kvalitet på utøversiden.
Vi minner også om at det fortsatt er store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Det er viktig at staten bidrar med finansielle og organisatoriske løsninger som sikrer at kostnader til bygningsmessig drift og vedlikehold ikke går utover institusjonenes produksjonsbudsjetter.
