Stortinget må løfte fram den profesjonelle kunsten som en vesentlig ressurs i det brede forebyggingsarbeidet mot ekstremisme. Det innebærer blant annet å bidra til at kunsten og de estetiske og humanistiske fagene får sin plass i oppfølgingen av Ekstremismemeldingen. Det skriver vi i vår uttalelse til Stortingets familie- og kulturkomité om meldingen.
03:08.38 – Tilstander av unntak, Transiteatret-Bergen, Det Vestnorske Teateret og Vega Scene
Foto: Alice Bratshaug
NTO har 7. april 2025 sendt en uttalelse til Meld. St. 13 (2024–2025) - Forebygging av ekstremisme. Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.
Vi er glad for at meldingen slår fast at et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati, og at kunst og kultur bidrar til fellesskap og inkluderende samfunn med rom for ulikhet og uenighet.
Trass i dette har den profesjonelle kunsten kun fått en beskjeden plass i meldingen.
Vi ber derfor Stortinget om å løfte fram og understreke den profesjonelle kunsten som en vesentlig ressurs i det brede forebyggingsarbeidet mot ekstremisme, samt synliggjøre den verdien som musikk- og scenekunstinstitusjonene har som uunnværlige demokratiske fellesskapsarenaer i arbeidet for å bygge demokratisk motstandskraft.
Videre ber vi om at Stortinget bidrar til at den profesjonelle kunsten og de estetiske og humanistiske fagene får sin plass i oppfølgingen av meldingen, herunder i:
Musikk- og scenekunstinstitusjonene har en grunnleggende verdi i det forebyggende arbeidet med å bygge demokratisk motstandskraft. Den levende musikken og scenekunsten er utadvendte og sosiale kunstformer som inviterer til mellommenneskelig dialog og meningsbrytning hvor ulike stemmer får komme til orde og bli hørt – også de lavmælte eller marginaliserte stemmene.
Gjennom mangetydig og nyansert historiefortelling evner disse kunstformene å gå i dybden og få fram kompleksiteten i en sak, fremme innlevelse og undersøkende kritisk refleksjon og dermed gi motstand til fastlåste virkelighetsforståelser og bevege oss videre i fellesskap.
Alt dette er beskyttelsesfaktorer som det i meldingen tas til orde for å styrke som en del av den totale samfunnsinnsatsen.
Samtidig er institusjonene viktige forvaltere av den immaterielle kulturarven, hvor våre felles historier og samfunnets hukommelse revitaliseres og holdes i hevd. Det betyr at de også kan være viktige formidlere av historier om terrorangrep og andre kriser eller alvorlige hendelse, og dermed også spille vesentlige roller i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme og radikalisering.
I tillegg kan musikken og scenekunsten spille en betydelig rolle i den individuelle og kollektive bearbeidelsen av traumer, tap og sår etter terrorangrep eller andre alvorlige hendelser.
Et av tiltakene i meldingen innebærer at regjeringen vil gi Kulturdirektoratet i oppdrag å etablere faglige fora om temaet sikring av minner etter terror. Etter vårt syn vil en slik overføring føre til en uheldig rolleblanding hvor en voksende sentralforvaltning får en utførerrolle.
Det er viktig at Kulturdirektoratets ansvar og oppgaver respekterer de uavhengige virksomhetenes frihet til selv å utvikle kunst- og kulturfeltet, og at de svarer på reelle behov og ikke dobler oppgaver som allerede utføres av selvstendige aktører i feltet. Vi ber derfor om at Stortinget i stedet bidrar til at det legges økonomisk til rette for at kulturinstitusjonene og andre selvstendige og kompetente aktører kan videreutvikle sitt arbeid på egne premisser og selv ta hånd om slike faglige fora
Videre ber vi Stortinget om å bidra til at de estetiske og humanistiske fagene, sammen med den profesjonelle kunstens plass i skole og barnehage, styrkes som en del av arbeidet med å motvirke utenforskap og bygge demokratisk motstandskraft.
Skal man nå målet om å skape trygge og inkluderende skolemiljøer der ekstremisme ikke får grobunn, er en styrking av de estetiske fagene som vi vet fremmer trivsel, kreativitet og mangfold helt sentralt.
Vi vil også understreke viktigheten av at alle landets skoleelever må få oppleve profesjonell kunst på kunstens egne premisser, slik det er mulig gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). En forutsetning for at DKS skal ha en slik utjevnende effekt er imidlertid at det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet i ordningen opprettholdes.
