– Det er gledelig at vi har fått en regjering som vil gjennomføre et nytt kulturløft, sikre institusjonene, satse på det frie feltet og styrke kunstnernes økonomi og arbeidsvilkår, sier NTOs direktør Morten Gjelten. Foreningen understreker i sitt innspill til ny regjering at alt dette henger tett sammen og ber samtidig regjeringen om å reversere både ABE-kuttet og oppgaveoverføringene til Kulturrådet, samt å styrke dialogen mellom forvaltningsnivåene.
Morten Gjelten
Foto: Brian Olguin
NTO gratulerer Anette Trettebergstuen (Ap) med utnevnelsen som kulturminister og har 15. oktober 2021 sendt en anmodning om et møte med den nye statsråden. Foreningen har samtidig levert en kort kommentar til regjeringsplattformen, samt kommentarer til den avtroppende regjeringens forslag til kulturbudsjett Prop.1 s (2021-2022) i form av et innspill til den nye regjeringens tilleggsproposisjon.
NTO er svært fornøyd med at vi nå har fått en regjeringen som vil gjennomføre et nytt kulturløft med lovnad i Hurdalsplattformen om en gradvis økning i kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent.
– Vi er glade for at regjeringen vil sikre institusjonene, satse på det frie feltet og styrke kunstnernes økonomi og arbeidsvilkår, sier NTOs direktør Morten Gjelten og understreker at dette henger tett sammen.
Han sier at foreningen i tillegg legger til grunn at prinsippene i den tillitsreformen som regjeringen varsler blant annet for universitets- og høgskolesektoren også vil gjelde kultursektoren. I likhet med førstnevnte sektor er det også i kultursektoren behov for å «[s]etje i gang ei reell avbyråkratisering [..] ved å gjennomgå oppgåvene til direktorata, overføre myndigheit til institusjonane og tilbakeføre oppgåver til departementet», for på denne måten å fremme de overordnede målene om kvalitet, ytringsmangfold og tilgjengelighet og gi et størst mulig handlingsrom for sterke, forskjelligartede og autonome institusjoner.
– Videre er NTO glad for at den nye regjeringen vil styrke de estetiske fagene i skolen og arbeide for at alle barn og unge skal ha mulighet til å få undervisning på kulturskolen. Vi ser med dette frem til en godt koordinert kultur- og kunnskapspolitikk hvor de estetiske og humanistiske fagene sikres og fremmes i hele utdanningsløpet, sier Gjelten.
I innspillet til ny regjering peker NTO også på at foreningen har tillit til at regjeringen allerede i tilleggsproposisjonen vil prioritere en skrittvis gjenoppbygging av institusjonsøkonomien som en del av det varslede kulturløftet ved å kompensere fullt ut for forventet lønns- og prisvekst. En styrket institusjonsøkonomi er særlig viktig i en usikker situasjon hvor man ikke vet i hvilken grad publikum vender tilbake etter pandemien, og hvor det dermed er knyttet stor uvisshet til egeninntektene i 2022.
– Vi vil også understreke hvor viktig institusjonsøkonomien er for at kunstnerne og særlig hardt rammede frilansere skal ha oppdrag og arbeidsplasser å komme tilbake, men også for at institusjonene skal kunne fungere som vitaliserende og varige kompetansemiljø for store deler av det øvrige kulturlivet i en krevende gjenåpningsfase, sier Morten Gjelten. – Vi minner om at økonomien i musikk- og scenekunstinstitusjonene i all hovedsak går direkte til kunstnerisk produksjon og dermed til å lønne kunstnere og annet fagpersonale.
En nylig fremlagt FAFO-rapport om ABE-kutt i musikk- og scenekunstvirksomheter viser også med all tydelighet at en restituering av økonomien er nødvendig for at institusjonene både skal kunne utnytte sitt kunstneriske potensiale og opprettholde en differensiert og demokratisk prispolitikk som en forutsetning for å nå målet om tilgjengelighet.
NTO ber videre om at den nye regjeringen gjør følgende prioriteringer i tilleggsproposisjonen:
I tillegg ber foreningen regjeringen om å være oppmerksom på fortsatt store etterslep i nødvendige investeringer i produksjons- og formidlingslokaler for musikken og scenekunsten. Videre ser vi frem til en revidert kulturlov som tydeliggjør det ansvaret offentlige myndigheter har for å sikre de profesjonelle kunstinstitusjonene forutsigbare rammevilkår og som lovfester prinsippet om en armlengdes avstand.
I budsjettfremlegget for 2022 får de fleste av NTOs medlemmer en nominell økning i rammen på om lag 1,9 prosent. Dersom man legger nasjonalbudsjettets nøkkeltall til grunn, med en forventet prisvekst på 1,3 pst. og lønnsvekst på 3,0 pst., tilsvarer dette en realnedgang i grunnbevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjonene for åttende år på rad. NTO ber statsråden være oppmerksom på at Riksteatret er rammet av enda større kutt enn de øvrige virksomhetene.
Det ekstraordinære Covid-19-tilskuddet er tatt ut av rammen til de institusjonene som mottok slike tilskudd i 2021, og det er ikke lagt inn noen buffer eller beredskapsøkonomi som tar høyde for uoverskuelige langtidsvirkninger av brudd i fysisk publikumskontakt og krevende produksjonsvilkår over lang tid.
– Det er likevel gledelig at midler til særskilte mangfoldsatsinger de siste to årene videreføres, sier NTOs direktør.– Dette er i tråd med våre innspill om at institusjonene må gis forutsigbare rammer for langsiktige strategier for å fremme mangfold som en integrert del av kjernevirksomheten, fremfor årlige prosjekttilskudd eller engangstilskudd. Det ligger ingen effektiviseringsgevinst i å stykke opp deler av rammetilskuddet i prosjektfinansiering, som derimot fører til politisk detaljstyring og en innsnevring av institusjonens kunstneriske handlingsrom, understreker han.
NTO mener videre at det er positivt at statsbudsjettet legger opp til en styrking av infrastrukturen for dans både gjennom økte midler til Dansenett Norge/Dansen hus og til godt etablerte virksomheter slik som det koreografiske sentret DansiT og Bærum kulturhus/Dans Sørøst-Norge sammen med andre regionale kompetansesentre for dans.
I tillegg kommer en viktig ansats til styrking av regionale operaer og kjærkomne midler til Rommen Scene/Det Norske Teatret og ikke minst til Turnéteatret i Trøndelag som over lang tid har hatt et stort behov for økte midler med utvidet turnéområde etter fylkessammenslåingen.
