NTO støtter representantforslaget fra SV om at regjeringen må utrede hvordan organiseringen av kulturforvaltningen best kan sikre armlengdeprinsippet. Vi mener også at det bør vurderes hvordan man best sikrer både kvalitet og uavhengighet i kunnskapsproduksjonen, med mål om en kunnskapsbasert politikkutvikling fremfor politikkbasert kunnskapsutvikling. I vårt innspill til forslaget levert Stortinget 28. april utdyper vi hvorfor vi mener dette er et høyst betimelig og viktig forslag.
Testløpet, Tiril Pharo og og Øtfold Internasjonale Teater
Foto: Trond Høines og Marthe Sofie Løkeland Eide
Representanter fra Sosialistisk Venstreparti (SV) leverte 8. april 2021 sitt forslag om en sterk og uavhengig kulturforvaltning, Dokument 8:251 S (2020-2021) til Stortingets familie- og kulturkomité. Forslaget innebærer at Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med saker på følgende områder:
NTO leverte 28. april sitt innspill til representantforslaget til Stortinget, hvor vi gir uttrykk for at dette er et høyst betimelig og viktig forslag for å sikre en åpen og grundig prosess, der ulike løsninger utredes, og der kulturfeltet selv inkluderes.
NTO mener det må være et mål å bygge sterke strukturer som er best mulig rustet til å sikre den frie kunsten også med skiftende politiske klima. Dette kan gjøres ved å styrke det rettslige vernet av kunstens særegne uttrykksform, og gjennom en god organisering av politikk og forvaltning som legger armlengdeprinsippet til grunn.
Mest mulig midler må kanaliseres direkte til kunstnerisk produksjon og formidling, og minst mulig midler må bindes opp i administrasjon både på tilskudds- og mottakersiden. Samtidig er det selvsagt viktig at kulturforvaltningen på alle nivå er faglig kompetent og har tilstrekkelige ressurser til å utforme og forvalte en tilretteleggende kulturpolitikk.
Det vi er vitne til i norsk kulturpolitikk nå peker derimot i feil retning med sterke maktkonsentrasjoner rundt Kulturrådet og Kulturtanken, og tilslørte prosesser i lukkede rom uten utredning, dialog og åpne høringsprosesser.
Vi vil advare mot at voksende sentral direktoratmakt, sammen med lokalt planarbeid, fører til sterkere politisk detaljstyring med tilhørende intensivert evaluering og rapportering som tapper ressurser fra fri kunstnerisk produksjon og formidling.
NTO er enig i at det må finnes en løsning som skiller tydelig mellom armlengdeoppgaver og direktoratsoppgaver i Kulturrådets administrasjon, og vi støtter derfor forslaget om å utrede mulige endringer i kulturforvaltningen, inkludert å dele Kulturrådet i to separate organisasjoner. Armlengdeprinsippet må sikres og styrkes både i forholdet mellom politikken og Kulturrådets armlengdeoppgaver og mellom politikken og de selvstendige kunstinstitusjonene.
Slik det understrekes i forslaget, minner vi om at det er like viktig å sikre de profesjonelle kunstinstitusjonenes faglige uavhengighet som det er å sikre uavhengigheten til disse tre styrende organene. Forslagstillerne kommer også med en viktig presisering av at en styrking av nødvendige direktoratfunksjoner ikke betyr å legge tilskudd til institusjonene under et direktorat.
Vi viser til universitets- og høyskolesektoren, hvor det er rettet bred og massiv kritikk mot det institusjonene oppfatter som en «direktoratisering» og påfølgende svekket institusjonsfrihet, fragmentert og detaljert styring, svekket dialog mellom departement og institusjonene, uklar ansvarsdeling, uheldige dobbeltroller og redusert effektivitet som resultat.
NTO støtter forslaget om å utrede en styrking av Norsk kulturfond. Vi vil samtidig understreke at politiske forslag til områder som trenger mer midler og/eller kompetanse ikke må gripe inn i eller overstyre rådets selvstendige kunstfaglige prioriteringer. Det er også viktig at en slik utredning legger kulturrådsloven til grunn, og at satsingsområder er i tråd med formålsparagrafen.
NTO støtter forslaget om å opprette et eget forskningssenter for kultursektorforskning. I både Kulturtanken og Kulturrådet er det bygget opp store avdelinger for kunnskapsproduksjon uten at det reflekteres over dobbeltrollen som tilskuddsforvalter og utøvende kunnskapsprodusent, eller over betydningen av uavhengig og kritisk kunnskap.
Det bør vurderes hvordan man best sikrer både kvalitet og uavhengighet i kunnskapsproduksjonen, med mål om en kunnskapsbasert politikkutvikling fremfor politikkbasert kunnskapsutvikling.
NTO støtter forslaget om å utrede Kulturtankens rolle og videre drift, og at dette sees i sammenheng med en vurdering av Kulturrådets oppgaver og organisering.
Både for å unngå et slikt uheldig skille og sikre en bedre ressursutnyttelse, kan det være en god løsning å knytte den nasjonale forvaltningen av Den kulturelle skolesekken (DKS) til Kulturrådets direktoratdel, og vi slutter oss til at dette må vurderes nærmere.
En samlet utredning av Kulturrådet og Kulturtanken bør ha som mål å rydde i uheldige dobbeltroller og sikre at disse etatene ikke har en utøverrolle som overlapper og konkurrerer med selvstendige virksomheter og egne tilskuddsmottakere. I den sammenhengen bør det særlig vurderes hvilke oppgaver som ikke kan ligge i et direktorat.
NTO støtter opprettelsen av Musikkbruket etter modell av Norsk Scenekunstbruk. Vi vil understreke at Musikkbruket ikke er en ny struktur slik det feilaktig fremstilles i barne- og ungdomskulturmeldingen, men en utvidelse av Scenekunstbrukets eksisterende oppgaver og organisasjon. Musikkbruket bygger dermed på verdifull erfaringsbasert kunnskap og en allerede velfungerende ordning som er utviklet organisk over tid i takt med DKS.
NTO støtter forslaget om å utrede og fremme forslag til en revidert kulturlov med en egen bestemmelse som lovfester prinsippet om en armlengdes avstand for alle forvaltningsnivåene.
Når det gjelder forslaget om krav til kommunal og fylkeskommunal planlegging, anerkjenner vi behovet for å løfte frem og synliggjøre kulturområdet gjennom planverk.
Imidlertid kan vi vanskelig se hvordan krav til kulturplaner kan løse de grunnleggende utfordringene som er knyttet til store variasjoner i kommunenes/fylkeskommunens prioriteringer av kultur sammen med en slik statlig ansvarsfraskrivelse som vi for eksempel leser i barne- og ungdomskulturmeldingen.
Det er også viktig at kommunalt planarbeid på kulturområdet ikke kommer i konflikt med armlengdeprinsippet ved at frie kunstneriske virksomheter brukes som virkemidler for å oppnå eksterne mål eller påføres detaljerte politiske føringer gjennom planverket.
