NTO anmoder i sitt innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2022 at det gjøres en innsats for å forebygge hets og trakassering av kunstnere i den offentlige debatten. De redaksjonelle medienes håndtering av dette sakskomplekset bør undersøkes særskilt, sammen med det ansvaret som politikere og forvaltningen har for kvalitetssikring av fakta og etterrettelighet.
Sacrificing, impure company, Dansens Hus
Foto: nyebilder/Arash A.Nejad
I Norge står ytringsfriheten formelt sterkt, og det er bred politisk enighet om at et demokratisk samfunn er avhengig av et stort ytringsmangfold. Likevel opplever mange kunstnere at deres ytringsfrihet er under press. I rapporten Kunstnere vurderer ytringsfriheten kommer det frem at det har vært en negativ utvikling siden 2014 med hensyn til hvordan kunstnere oppfatter ytringsfriheten i Norge. Denne utviklingen skyldes i stor grad endringer i offentligheten og hvordan sosiale medier fungerer.
Flere kunstnere enn tidligere oppgir å ha opplevd trusler og hatefulle meldinger i forbindelse med kunstneriske ytringer, og de mener at konfliktnivået i offentligheten virker innskrenkende på ytringsfriheten. Scenekunstnere er den kunstnergruppen der færrest (61%) opplever at ytringsfriheten deres er godt beskyttet.
Vi ber derfor om at det fremskaffes bevissthet og kunnskap om konsekvensene av hets og trakassering for den enkelte kunstneren som blir rammet, men også om hvordan dette på lengre sikt påvirker den offentlige samtalen om kunsten og derigjennom kunstens frihet og posisjon i samfunnet.
Vi legger til grunn at dette er noe Ytringsfrihetskommisjonen vil vie oppmerksomhet når de skal vurdere tiltak for å sikre og fremme kunstnerisk ytringsfrihet. I tillegg bør fremtidige strategier mot hatefulle ytringer etter vårt syn omfatte kunsten som prioritert område.
Ytringsfrihetskommisjonen skal undersøke ytringsfriheten for kunstnere og foreslå tiltak for å fremme kunstnerisk ytringsfrihet. Da må kommisjonen samtidig legge opp til bredt anlagte innspillsmøter som ivaretar et mangfold av stemmer og sikrer at den enkelte kunstner kjenner seg trygg og respektert.
Det mener NTO i en kommentar til det annonserte innspillsmøtet med kunstnere 23. juni 2021.
(Artikkelen fortsetter under.)
NTO er opptatt av hvordan institusjonene og organisasjonene sammen aktivt kan støtte opp om de kunstnerne som rammes og sammen forsvare både den individuelle og institusjonelle kunstneriske friheten – som det er bred politisk enighet om, selv om den ikke alltid er like godt forstått.
En del av dette arbeidet vil måtte rette seg mot de de redaksjonelle mediene. Om ikke alle sosiale medier kan kontrolleres, så forventer vi at de redaksjonelle mediene, som er forbilledlige i å forstå, forsvare og debattere ethvert angrep på sin egen frihet, ser i eget speil.
Vi ønsker oss den samme prinsipielle forståelsen av kunstens frihet, den samme ryggmargsrefleksen og det samme alvoret med mål om en anstendig samtale og kunnskapsfremmende journalistikk hvor midtstreken ikke flyttes.
Imidlertid ser vi eksempler på tendensiøs, saksforvrengende og polariserende journalistikk i redaktørstyrte medier som tradisjonelt er blitt oppfattet som seriøse og etterrettelige og som er som er underlagt bransjeetikk og publisistiske normer.
Vi forventer også at både folkevalgte politikere og alle deler av forvaltningen er etterrettelige og ikke lener seg på eller bruker anonyme kilder som har latterliggjøring og forvrengning av samtidskunsten som metode.
I et langsiktig perspektiv understreker vi betydningen av å styrke kunstforståelsen, og derigjennom demme opp mot populistisk kunstfiendtlighet, ved å gi den profesjonelle kunsten og de humanistiske og estetiske fagene større plass i skolen, sammen med en styrking av den seriøse kulturjournalistikken og kvalifiserte kunstkritikken.
