Kunstnerpolitikk

Uttalelse til kunstnermeldingen

14. desember var NTO i høringsmøte om stortingsmeldingen Kunstnarkår. Vi understreket blant annet at vi er fornøyde med at meldingen så tydelig ser sammenhengene mellom kunstnerøkonomien og institusjonsøkonomien. Samtidig presiserte vi at forutsigbare rammer og ressurser, sammen med nødvendig fleksibilitet, er viktige premisser for den rollen musikk- og scenekunstinstitusjonene kan spille for et samlet kunstfelt.

<p><strong>Hvorfor barnet koker i polentaen</strong>, Nordland Teaer<br />Foto: Yngvild Keilan</p>

Hvorfor barnet koker i polentaen, Nordland Teaer
Foto: Yngvild Keilan

NTO deltok 14. desember 2023 i høring med Stortingets familie- og kulturkomité vedrørende Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår (Kunstnermeldingen). Tidligere i uken, 11. desember, sendte vi også en lengre høringsuttalelse som oppsummert under (last ned her).

---

NTO er fornøyd med at meldingen anerkjenner at en sterk infrastruktur av selvstendige og forskjelligartede musikk- og scenekunstinstitusjoner i alle deler av landet er nødvendig for å nå de overordnede målene som regjeringen selv setter seg for kunstnerpolitikken.

Kunstnerpolitikken skal bidra til at kunstnerne:

1) har gode moglegheiter til å verke som kunstnarar nasjonalt og internasjonalt

2) får rimeleg betaling for kunstnarleg arbeid og er tydeleg inkluderte på kunstnarrelevante politikkområde

3) kan verke over heile landet.

Dette samsvarer godt med NTOs innspill om sammenhengen mellom institusjonsøkonomien og kunstnerøkonomien. I meldingen gis det gode beskrivelser av musikk- og scenekunstinstitusjonenes rolle som arbeids- og oppdragsgivere for kunstnere, så vel som faglige møteplasser, kompetansemiljø og samarbeidspartnere. Det understrekes også at disse institusjonene er viktige oppdragsgivere for bestillingsverk, og at teatrene har en viktig rolle i fremføring av ny dramatikk.

Samtidig slår regjeringen fast at dette er selvstendige institusjoner som står fritt til å gjøre egne prioriteringer. Vi understreker at samarbeid må være kunstnerisk motivert, og det må ikke stilles politiske krav eller forventninger til disse institusjonene om kompetanse- og ressursdeling.

Forutsigbare rammer sikrer kunstnerøkonomien

Vi er også glade for at regjeringen skriver at den vil:

  • sikre god økonomi for kunstinstitusjoner over hele landet
  • sikre institusjonsstrukturen og bygge opp under den sentrale rollen som kunstinstitusjonene har som kunstfaglige kompetansearbeidsplasser og samarbeidspartnere.

Regjeringens budsjettfremlegg for 2024 innebærer derimot et realkutt i musikk- og scenekunstinstitusjonenes økonomiske rammer på 1 prosent når vi legger Finansdepartements egne tall til grunn. Dette rammer kunstnerøkonomien direkte.

Vi anmoder derfor Stortinget om å bidra til at institusjonene faktisk sikres forutsigbare rammer og en solid økonomi i kommende budsjettprosesser i tråd med de politiske lovnadene i meldingen.

Ansvarlige arbeidsgivere

Vi ber også om at Stortinget retter opp det generaliserende og feilaktige bildet av at gratisarbeid, underbetalte oppdrag og skjeve maktforhold er utfordringer som omfatter institusjonene på tvers av kunstfeltene. I sine merknader til meldingen bør Stortinget tydeliggjøre at musikk- og scenekunstinstitusjonene forholder seg til bransjens standarder for lønn og honorarer og at kunstnerne likebehandles uavhengig av tilknytningsform.

Forslaget er basert på et notat fra lederen og sekretæren i den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som våren 2023 ble oppnevnt av departementet. Arbeidet resulterte aldri i en rapport som gruppen sto samlet bak.

Offentlig finansierte institusjoner har et særlig ansvar for å gå foran og sørge for rimelig betaling av både arbeids- og oppdragstakende kunstnere. Dette er selvsagt et ansvar som de profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjonene, som organiserte arbeidsgivere med tariffavtaler, tar på alvor. Institusjonene har god trening i verdisetting av kunst og kunstnerisk arbeid, og forholder seg til det juridiske rammeverket som er avtalt og som skal sikre rimelig betaling for kunstnernes arbeid.

Vi ber derfor Stortinget om at Kulturdirektoratet ikke gis i oppdrag å utarbeide en strategi eller forslag til verdiprinsipper, og at musikk- og scenekunstinstitusjonene ikke påføres de foreslåtte rapporteringkravene. Dette vil gripe inn i partenes autonomi, stikk i strid med målet om å styrke trepartssamarbeidet og overordnede mål om forenkling og samordnet rapportering. Ansvarsdelingen på dette området må fortsatt være at partene kommer fram til avtaler, at uenigheter følger vanlig saksgang og at domstolene legger videre føringer for praksis.

Svekket fleksibilitet – færre arbeidsplasser

Musikk- og scenekunstinstitusjonene er avhengige av fleksibilitet i arbeidskraften. Vi ber derfor Stortinget om å bidra til et lov- og regelverk som gir den nødvendige fleksibiliteten for å sikre målet om kunstnerisk kvalitet og økonomisk bærekraft, så vel som opprettholdelse av arbeidsplasser.

NTO er enig med Arbeidsgiverforeningen Spekter i at den samlede innstrammingen av arbeidsmiljøloven vil få store og uheldige konsekvenser for musikk- og scenekunstbransjen i Norge, i strid med regjeringens intensjon om et arbeidsliv preget av trygghet og forutsigbarhet. Endringene omfatter innskrenket adgang til bruk av midlertidig ansettelse og innleid arbeidskraft, samt en ny presumsjonsregel knyttet til arbeidstakerbegrepet der arbeidsgiver bærer bevisbyrden dersom oppdragstakere fremsetter krav om fast ansettelse og etterbetaling av lovpålagte goder fordi de mener de skulle vært ansatt.

Koordinert kunnskaps- og kulturpolitikk

Videre anmoder vi om at Stortinget løfter fram behovet for en bedre koordinert kultur- og kunnskapspolitikk for å sikre bredere representasjon og mangfold. Sett fra musikk- og scenekunstinstitusjonene oppleves mangfoldet i kunstnerbefolkningen og rekrutteringsgrunnlaget ikke som bredt nok for å sikre kvalitet og bred representasjon.

Grunnlaget for rekrutteringen til kunstneryrket legges ofte tidlig, og skole og utdanning har stor betydning når det gjelder å fremme et større mangfold og sikre like muligheter. NTO mener at de estetiske og humanistiske fagene må styrkes og få større plass gjennom hele utdanningsløpet. Kulturskolen må også styrkes og gjøres tilgjengelig for alle. NTO mener det er en svakhet at dette ikke er belyst i meldingen.

Samtidig anmoder vi Stortinget om å sikre at den videre utviklingen av Den kulturelle skolesekken bygger opp under ordningens opprinnelige mål og verdier, slik at alle landets skoleelever får oppleve profesjonell kunst på kunstens egne premisser, slik denne skapes og formidles av selvstendige kunstnere, virksomheter og institusjoner landet over.