NTO har levert et supplerende innspill til utvalget som skal gjennomgå musikkfeltet med mål om å favne helheten i musikkpolitikken. Vi mener det er viktig at utvalget selv løfter fram betydningen av å investere i kunst og kultur og fremskaffer kunnskap om den gjensidige avhengigheten mellom aktørene på musikkområdet.
BIT20 Ensemble
NTO har 31. desember 2024 levert et supplerende innspill til det regjeringsoppnevnte Musikkutvalgets arbeid. Innspillet er ment å utdype vårt forrige og da foreløpige innspill levert 5. mars 2024, samt oppsummere våre muntlige innspill som er gitt underveis i dialogen med utvalget.
Vi mener det må være en vesentlig del av utvalgets arbeid å løfte fram og synliggjøre hvilke verdier langsiktige investeringer i kunst og kultur har for individet og samfunnet, selv om disse ofte er vanskelig målbare.
Vi ser derfor fram til at utvalget kan bidra til utviklingen av et språk og et forråd av argumenter som på kunstens premisser griper musikkens egenverdi, og at utvalget samtidig synliggjør og systematiserer kunnskap om ringvirkninger.
NTO oppfordrer utvalget til å legge en styrket kulturlov til grunn som et rammeverk for sine vurderinger og forslag til politikkutformingen, og i tråd med lovfestingen av armlengdeprinsippet fullt ut anerkjenne institusjonene som autonome kunstprodusenter med et sammensatt mandat i spennet mellom kunstnerisk utvikling og bred formidling.
Det betyr blant annet at kunstnerøkonomiske utfordringer ikke kan løses gjennom strukturelle grep eller ordninger som er repertoarstyrende eller griper inn i institusjonenes programmering og kunstneriske valg.
Kulturloven innebærer en anerkjennelse av at en tilretteleggende kulturpolitikk, som sikrer kunstinstitusjonene forutsigbare økonomiske rammer, er sentral for å sikre og fremme ytringsfriheten i samfunnet og for et velfungerende demokrati. I samsvar med infrastrukturkravets intensjon så vel som armlengdeprinsippet, bør musikk- og scenekunstinstitusjonene i all hovedsak finansieres gjennom et forutsigbart rammetilskudd fremfor prosjektmidler eller øremerkede midler knyttet til bestemte formål.
Samtidig må det delte ansvaret som finansieringssystemet er tuftet på befestes gjennom en styrket dialog mellom forvaltningsnivåene og en bedre samordnet tilskuddsforvaltning. Vi ser fram til at en styrket kulturlov kan bidra til at også fylkeskommuner og kommuner tar det ansvaret de har for å sikre en nasjonal infrastruktur av profesjonelle kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet.
NTO ser videre fram til at musikkutvalget kan bidra til å fremskaffe kunnskap om sammenhengene og den gjensidige avhengigheten mellom aktørene på musikkområdet, herunder den verdien de varige profesjonelle musikkinstitusjonene har som arbeids- og oppdragsgivere for kunstnere, så vel som faglige kompetansemiljø og samarbeidspartnere.
Det er viktig å fremme kunnskap om hva lokalsamfunnene får igjen for de statlige investeringene i de stedlige musikkinstitusjonene også utover selve tilbudet til publikum jf. f.eks. Halden kommunes utredning om Det Norske Blåseensemble og de kulturelle, samfunnsmessige og økonomiske ringvirkningene av virksomheten.
Vi viser her også til NTOs kartlegginger av samarbeid, ressurs- og kompetansedeling mellom musikk- og scenekunstinstitusjonene og andre aktører slik som frittstående kompanier og ensembler, festivaler, spel, amatørvirksomhet, kulturskoler og utdanningsinstitusjoner m.fl.
Generelt oppfordrer vi til tydelige begrepsavklaringer og definisjoner i denne typen kunnskapsinnhenting for å sikre kvalitet, etterrettelighet og nytteverdi. Det er også nødvendig at slike undersøkelser er godt koordinert med den rapporteringen som institusjonene allerede er pålagt i forbindelse med budsjettsøknadene til departementet, både for å unngå dobbelt rapporteringsbyrde og for å sikre et felles tallgrunnlag som man kan enes om.
Videre mener vi det er viktig at utvalget i sine beskrivelser og vurderinger anerkjenner at musikkinstitusjonene er internasjonalt orienterte virksomheter hvor vekselvirkningen mellom lokal forankring og internasjonal innflytelse og samarbeid bidrar til kunstnerisk utvikling, ytringsmangfold og bredde i publikumstilbudet så vel som dialog og mellommenneskelig forståelse på tvers av landegrensene. Ambisjoner og arbeidsmåter er imidlertid forskjellige – og kan favne bredt om blant annet internasjonale turneer, samarbeid om bestillingsverk, kompetanseutveksling og rekruttering, innspillinger og digitale strømmetjenester.
Vi oppfordrer utvalget til å gjennomgå kapittel- og postplasseringer på statsbudsjettet så vel som rolle- og ansvarsdelingen i tilskuddsforvaltningen etter de endringene som ble gjort i 2021. Da ble tilskuddet til flere av de varige musikk- og scenekunstinstitusjonene overført til delegert forvaltning av Kulturdirektoratet (kap. 320 post 74/75).
Etter vårt syn bør tilskuddet til alle slike profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner samles på kap. 323 og dermed forvaltes direkte av Kulturdepartementet som navngitte mottakere. På musikkområdet betyr dette at tilskuddet til Det Norske Kammerorkester, Det Norske Solistkor, Edvard Grieg Korene og Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans bør flyttes fra kap. 320 post 75. I tillegg mener vi at tilskuddet til BIT20 Ensemble bør flyttes fra Kulturfondet til kap. 323, all den tid dette ensemblet er en varig institusjon med en kunstnerisk ledelse på åremål, og ikke et personlig kunstnerskap eller prosjekt som må underlegges kunst- og kulturfaglig skjønnsvurdering som grunnlag for tildeling av offentlig tilskudd.
Vi ber utvalget om å gjennomgå organiseringen av politikk og forvaltning i lys av armlengdeprinsippet, maktspredning og at mest mulig midler bør kanaliseres direkte til kunstnerisk virksomhet og minst mulig til byråkrati. Vi erfarer at det gjennomsiktige og velfungerende kulturpolitiske systemet som er bygget opp over lang tid i dag utfordres med byggingen av to store direktorater – Kulturtanken og Kulturdirektoratet.
Vi mener derfor at følgende løsning bør vurderes:
Vi viser til Arbeidsgiverforeningen Spekter, og oppfordrer utvalget til å bidra til en gjennomgang av hvordan arbeidsmiljøloven kan gi nødvendig fleksibilitet i arbeidskraften for å sikre kvalitetsmålet.
En forutsetning for å nå kvalitetsmålet er at institusjonene har handlingsrom til å sette sammen det best egnede kunstneriske laget for hver produksjon. Derfor benyttes det i dag ulike tilknytningsformer, som gir både kunstnerne og arbeidsgiver nødvendig fleksibilitet.
Selv om fast ansettelse er og skal være den klare hovedregelen i arbeidslivet har flere av musikk- og scenekunstinstitusjonene likevel tidvis ved større prosjekter behov for å knytte til seg ekstra bemanning på alternative måter, herunder ved innleie. Det generelle innleieforbudet må opphøre, slik at det legges til rette for at virksomhetene kan leie inn arbeidskraft og kompetanse i de situasjonene hvor det er nødvendig.
Vi understreker at det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet i Den kulturelle skolesekken (DKS) må opprettholdes slik at alle landets skolelever får oppleve profesjonell kunst på kunstens egne premisser, slik denne skapes og formidles av selvstendige kunstnere, virksomheter og institusjoner landet over.
Denne presiseringen er særlig viktig etter at Barne- og ungdomskulturmeldingen og rapporten DKS og Kulturtanken har bidratt til å forvirre selve intensjonen med ordningen.
