Kulturdepartementets vurderinger av Ytringsfrihetskommisjonens rapport er ikke kjent. Likevel ønsker departementet å vite hvordan kulturlivet følger opp kommisjonens anbefalinger vedrørende ytringskulturen innad i kunstfeltet. NTO stusser over dette. Snarere enn indirekte å gi slike anbefalinger til et fritt og uavhengig kulturliv, mener NTO at myndighetenes oppgave er å legge til rette for et velfungerende offentlig ordskifte og et godt ytringsklima.
Eugen Onegin, Den Norske Opera & Ballett
Foto: Erik Berg
Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) har 14. september 2023 bedt kulturfeltet om informasjon om aktiviteter eller tiltak som følger opp vurderingene og anbefalingene i Ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 2022, eller som berører temaene i utredningen på mer generelt grunnlag. Henvendelsen fra departementet er ment som et ledd i «oppfølgingen av høringen» og kommer før departementets egne vurderinger er gjort kjent.
Departementet viser til følgende anbefalinger som er rettet mot kunst- og kulturinstitusjoner og kunstnerorganisasjonene:
NTO peker i sin uttalelse av 29. september på at det vil være et oppsiktsvekkende brudd med god forvaltningsskikk dersom rapporten følges opp i politikken uten at departementet har gjort grundige vurderinger av Ytringsfrihetskommisjonen (Ykom) sine anbefalinger, og uten at høringssvarene til utredningen inngår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for disse vurderingene.
Vi legger derfor til grunn at den informasjonen som KUD her ber om er ment å styrke departementets kunnskapsgrunnlag for egne vurderinger av rapporten, og at disse vurderingene gjøres kjent for offentligheten. Det gjelder vurderingene av selve anbefalingene, men også av etterretteligheten ved kommisjonens vurderinger av ytringskulturen innad i kunstfeltet.
Dette siste er et viktig punkt da Ykoms vurderinger på dette området danner premissene for den første anbefalingen rettet mot kunst- og kulturinstitusjonene. Grunnlaget for denne anbefalingen krever med andre ord en selvstendig vurdering fra KUDs side.
I den anledning minner vi om NTOs høringssvar hvor vi stiller spørsmål ved både bredden og fagligheten i kommisjonens kunnskapsgrunnlag, i tillegg til arbeidsmetode og rolleforståelse i utredningsfasen.
I tillegg mener vi at departementet i behandlingen av rapporten bør vurdere sin egen rolle og ta stilling til om det er rett at myndighetene gir slike anbefalinger til det som skal være et fritt og uavhengig kulturliv, eller om deres rolle snarere er å legge til rette for et velfungerende offentlig ordskifte og et godt ytringsklima.
Vi vil understreke at tydelige og gode rolleforståelser hos politikere og i forvaltningen og direktorater, så vel som i regjeringsoppnevnte utvalg som ytringsfrihetskommisjonen, i seg selv er en viktig forutsetning for et velfungerende ordskifte. Det er viktig at slike instanser alltid er bevisst sin egen maktposisjon og reflekterer over sitt eget mandat og hvilke mekanismer som påvirker ytringsklimaet og risikoen for nedkjølingseffekt.
Når det gjelder spørsmålet om NTOs aktiviteter som berører temaene i utredningen på mer generelt grunnlag, så jobber vi kontinuerlig for å fremme et velfungerende offentlig ordskifte om musikken og scenekunsten og for å sikre den kunstneriske ytringsfriheten. Dette arbeidet er forankret i NTOs mål, prinsipper og styringsdokumenter som ligger til grunn for vårt interessepolitiske arbeid generelt og for vårt beredskapsarbeid for å sikre kunstens frihet spesielt. Vi har også utarbeidet en bransjestandard og veileder for medlemmenes håndtering av hatefulle ytringer, trusler og angrep på den kunstneriske friheten.
Temaer som kretser rundt den offentlige samtalen om scenekunsten og musikken har også i mange år stått også høyt på dagsorden i NTOs to ledernettverk og diskusjonsfora, Norsk teaterlederforum (NTLF) og NTO-musikk. Dette er diskusjonsfora som også i seg selv er viktige for å fremme ytringsmangfold og flerstemmighet i bransjen.
NTO er også opptatt av å styrke vilkårene for det offentlige ordskiftet rundt scenekunsten og musikken og utvikle den mer dyptgående kulturjournalistikken og kunstdiskusjonen gjennom vårt engasjement i og støtte til ulike tidsskrifter, utmerkelser og annen kritisk virksomhet, som for eksempel Scenekunst.no, Norsk Shakespearetidsskrift, Ibsenprisen og Årets kritikk.
I tillegg kommer Heddaprisen og scenekunstfestivalen Heddadagene, som innebærer og generer faglige diskusjoner og refleksjoner rundt scenekunstens innhold og kvalitet.
Parallelt med dette søker musikk- og scenekunstinstitusjonene hver og én å styrke kritisk refleksjon og den offentlige samtalen om kunsten gjennom formidlingsaktiviteter rundt de levende kunstmøtene, slik som f.eks. kunstnersamtaler, seminarer, podkaster og publikasjoner.
NTO er også opptatt av å fremme både den individuelle og institusjonelle kunstneriske friheten i land der demokratiske verdier og ytringsfriheten er under press. Dette arbeidet gjør vi blant annet gjennom samarbeid med spisskompetente miljøer slik som Freemuse og Safemuse hvor NTO er medlem, og gjennom World Expression Forum (Wexfo) som foreningen er medstifter av.
Bransjefellesskapet NTO er også viktig i situasjoner hvor musikk- og scenekunstinstitusjonene blir stilt overfor krevende valg og vurderinger. Et aktuelt eksempel er NTOs prinsipper for bruk av boikott som styret vedtok i 2022 og som gir retningslinjer for hvordan foreningens medlemmer kan forholde seg til russiske kunstinstitusjoner, utøvere og verk i den fortsatt krevende situasjonen hvor det russiske regimet har angrepet et annet land. Musikk- og scenekunstinstitusjonene har i disse situasjonene også bidratt til panelsamtaler o.l. om de konkrete valgene og vurderingene som den enkelte institusjonen har tatt – med et ønske om å gi rom og plass til flere perspektiver og stemmer.
I stedet for å komme med anbefalinger til et engasjert og uavhengig kunst- og kulturliv, håper vi at den politiske vurderingen av Ytringsfrihetskommisjonen utredning og tilhørende høringssvar, kan føre til en styrking av tilretteleggende tiltak for å fremme vilkårene for det offentlige ordskiftet og den kunstneriske friheten. Vi ser for eksempel fram til en lovfesting av armlengdeprinsippet og etterlyser stadig en bedre koordinert kultur-, kunnskaps- og mediepolitikk som samlet kan styrke vilkårene for et velfungerende ordskifte.
Den profesjonelle kunsten og de humanistiske og estetiske fagene må få større plass i skolen og gjennom hele utdanningsløpet og den akademiske infrastrukturen rundt musikken og scenekunsten må styrkes i form av sterke, uavhengige fagmiljøer ved universiteter og høgskoler. I tillegg må den kunnskapsfremmende og kvalifiserte kulturjournalistikken og kritikken fremmes gjennom målrettede virkemidler.
Alt dette er nødvendige forutsetninger for et bedre ytringsklima og et mer kvalifisert og flerstemmig ordskifte om kunsten og kunstens vilkår og virkning i samfunnet – et ordskifte hvor det også er rom for nyanserte stemmer og komplekse tankerekker, uten at de overdøves av forenklende og konfliktorienterte ytterkanter.
