– Kulturinstitusjonene våre er sentrale samfunnsarenaer, for ytringer, samtaler og debatt, sa statssekretær Even Aleksander Hagen i sitt innledningsforedrag på NTOs årsmøteseminar 15. april. – Institusjonene tør å satse på det ukjente og kanskje vanskelige. Og det utfordrer oss, det får oss til å tenke nytt, og driver oss fremover, utdypet han.
Statssekretær Even Aleksander Hagen på NTOs årsmøteseminar 2024
Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Vi har fått lov til å publisere talen som statssekretær Even Aleksander Hagen i Kultur- og likestillingsdepartementet holdt på NTOs årsmøteseminar 15. april 2024. Les hele talen her:
Kjære alle sammen!
Tusen takk for at jeg får komme her og snakke med dere i dag. Det er bare ei ukes tid siden NTO hadde møte med statsråden og meg i departementet, så jeg setter pris på den tette dialogen vi har.
Det er fint å være her på Dansens hus, som er et levende hus med et stadig større nedslagsfelt. Både gjennom eget program på huset og gjennom nettverksslyngen Dansenett Norge.
Med forestillinger og visninger rettet mot barn helt nede i spedbarnsalder, via barnehagealder og opp til ungdomsalderen, bidrar dere til å gjøre samtidsdans til en kjent og ufarlig uttrykksform – terskelen senkes for å oppsøke dans.
Med satsing på mangfold i alle ordets betydninger, sørger dere for at dans oppleves relevant for en stadig større gruppe mennesker. Og med festivalvirksomhet, internasjonale gjestespill og samarbeid sørger dere for å berike, utfordre, bygge broer og bringe folk sammen.
Vi var her på ICE HOT 14. februar, da med både politisk ledelse i departementet og hele stortingskomiteen. Det er trivelig å være tilbake.
Det Dansens Hus – og dere andre gjør – er viktig nå. Vi lever i urolig tid. Vi opplever krig tett på oss. Det er dyrtid og usikkerhet. Nå trenger vi kunsten kanskje mer enn på lenge.
Det er riktig å investere i Forsvaret nå. Situasjonen krever det, og det er en tydelig prioritering fra regjeringa. Og da er det viktig å minne oss sjøl på: Hva er det vi skal forsvare. Jo, det er kulturen vår, identiteten vår, ytringsfriheten og den frie kunsten.
Kulturinstitusjonene våre er sentrale samfunnsarenaer, for ytringer, samtaler og debatt. Som møteplasser og brobyggere. Som tør å ta opp kritikkverdige spørsmål i samtiden.
Institusjonene tør å satse på det ukjente og kanskje vanskelige. Og det utfordrer oss, det får oss til å tenke nytt, og driver oss fremover. Hver og en av oss, og vi som samfunn. Og ikke minst – er institusjonene visningsarenaer, arbeids- og oppdragsgivere for kunstnerne våre.
Vi ser på dere som er medlemmer i NTO – programmerende og produserende teatre, scener, orkestre, musikkensembler og kor – som viktige bidragsytere for å sikre produksjon og formidling av musikk og scenekunst over hele landet, både nasjonalt, regionalt og lokalt.
Dere bidrar til tilgang til kunst og kultur, kulturarbeidsplasser og gode levevilkår – over hele landet.
Krig, uro og ettervirkninger av pandemien preger i sterk grad både verdensøkonomien og norsk økonomi. Dette påvirker også kulturinstitusjonene.
Spekters medlemsundersøkelse fra februar viser at 2023 var et utfordrende år for institusjonene, og at den økonomiske situasjonen i 2024 kan bli enda mer krevende.
Flere av dere opplever at budsjettene ikke strekker til og står i tøffe prioriteringer. I undersøkelsen varsler flere at det kan bli nødvendig å gjennomføre til dels krevende tiltak, i form av nedskalerte produksjoner, nedbemanninger og mindre bruk av innleie av kunstnerisk personell (frilansere), samtidig som nødvendig vedlikehold og investeringer kan bli satt på vent.
Vi ser spor av det samme ifra musikk- og scenekunstinstitusjonenes søknader for 2025 og rapportering for 2023. Et stort flertall av institusjonene søker om generell økning av driftstilskuddet. Flere viser til at inntektene over tid ikke har holdt tritt med pris- og lønnsvekst. Flere melder om betydelige økte husleiekostnader, for noen knyttet til utvidelse av lokaler eller innflytting i nye bygg. De fleste varsler om at dagens aktivitetsnivå ikke kan opprettholdes uten økte tilskudd.
Hvis vi ser nærmere på søknadene til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) fra institusjonene på kap. 323, post 70, så har den samlede søknadssummen holdt seg relativ stabil for budsjettårene 2019–2023. Mens den har gått markant opp de siste to årene. Den samlede søknadssummen for 2025 er nesten doblet fra 2023 – fra 165 mill. kr. til nær 330 mill. kr.
Vi ser at dette er uttrykk for en mer presset institusjonsøkonomi. Men det sier seg selv at vi ikke klarer å løse alle utfordringer i form av tilskuddsøkninger.
Vi ser, som sagt, at flere av institusjonene opplever økonomiske utfordringer, som gjør at det nå er vanskelig å unngå omstilling. Det er ikke til å komme fra at det er krevende tider. Regjeringen må gjøre harde prioriteringer. Og det må også institusjonene gjøre.
Vi ser at flere institusjoner har måttet nedbemanne. Det er selvfølgelig beklagelig for dem det gjelder, men institusjonene må tilpasse driften til de økonomiske rammene. Vi skal fortsette å jobbe for økonomien til kunst- og kulturinstitusjonene våre. Både fordi de skal gi kunstnerne våre betalt for arbeidet de utfører. Men også fordi de skal gi et kunstnerisk tilbud som når et stort publikum.
For ett år siden var ikke jeg statssekretær, da var jeg fylkesordfører. Jeg har kjent den regionale kulturen på pulsen. Det er derfor viktig for meg å understreke viktigheten av at vi har kunst og kultur i hele Norge, på bygda og i byen, og at vi skal være med og legge til rette for det.
Vi er opptatt av å sikre at folk over hele landet skal ha tilgang til gode kunst- og kulturopplevelser.
Vi foreslo en rekke satsinger til musikk- og scenekunstfeltet for 2024.
Vi vet at den såkalte ABE-reformen, som den forrige regjeringen innførte, har satt spor. Mange har lite å gå på. Noe av det første vi gjorde da denne regjeringen tok over var derfor å avvikle ABE-kuttene – nettopp for å styrke institusjonsøkonomien.
Vi er glade for det som vi tross alt har greid å prioritere i budsjettet for 2024 – og regjeringen vil fortsette å arbeide aktivt for å sikre institusjonene over hele landet i årene som kommer. Det gjør vi fordi kunst og kultur er viktig for hver og en, for fellesskapet og for samfunnet.
Vi er bekymret for hva som skjer med billettprisene som følge av den økonomiske situsjonen. For mange er det dyrt allerede. Jeg både tror og håper at institusjonene gjør det de kan for å unngå at det skal bli mye dyrere å få disse opplevelsene.
Vårt hovedmål for kulturpolitikken er at det skal være enklere å delta, og å oppleve kulturopplevelser i hele landet. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er, hvor mye de har i lommeboka og hvor de bor.
Vi ønsker et mangfold av kulturuttrykk og at kunsten speiler vårt mangfoldige samfunn. Og mange ulike stemmer må være med å fortelle historien om hvem vi er. For bare slik kan kunsten og kulturen være relevant og tilgjengelig for oss alle.
At institusjonene oppleves som relevante handler også om å legitimere bruken av så store offentlige midler. Men selv om regjeringa har et mål om at alle skal ha tilgang til kunst, betyr ikke det at all kunst skal produseres med et mål om å nå flest mulig. Den offentlige støtten er viktig bl.a. for å gjøre det mulig å drive med kunstnerisk utforsking og eksperimentering, den sørger for mangfold.
Regjeringens utgangspunkt er at det å sikre den kunstneriske friheten og en ryddig forvaltning på armlengdes avstand fra bevilgende myndigheter, er like viktig som en fortsatt sterk statlig finansiering. Kunsten må være fri, også til å kritisere makta. Det er grunnleggende viktig, både nasjonalt og internasjonalt.
Kunstnermeldingen er endelig vedtatt av Stortinget, etter mange års arbeid. I Kunstnarkår befester regjeringen at vi skal sikre gode rammevilkår for kunstnere gjennom offentlige støtteordninger, som forvaltes på armlengdes avstand fra oss politikere, og som er utviklet på bakgrunn av fagfellevurderinger.
Et annet viktig prinsipp i meldingen er at vi skal sikre legitimiteten til en fortsatt sterk statlig finansiering, av blant annet musikk- og scenekunstinstitusjonene. Vi vil at kunstnere skal ha gode muligheter til å virke som kunstnere, få betalt for arbeidet de utfører, og kunne bo og jobbe over hele landet.
De offentlig støttede institusjonene er viktige arbeids- og oppdragsgivere for frilanskunstnere. Institusjonene som dere representerer, bidrar til inntekter og ordnede ansettelsesforhold for kunstnere på musikk- og scenekunstfeltet.
Nå setter vi i gang med oppfølging av tiltakene, som blant annet å utarbeide en strategi og verdiprinsipper for rimelig betaling av kunstnere, reforhandling av avtalen om utstillingsvederlag og mulige forbedringer av de sosiale ordningene for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Det vil komme mer konkret informasjon om oppfølgingen av øvrige tiltakene etter hvert.
Kunst og kulturuttrykk er ytringer. Og teatre, kinoer, konsertscener, museer, gallerier, forlag, bibliotek osv. er arenaer for formidling av ytringer, tanker, ideer og debatt. Kultursektoren er derfor en sentral del av ytringsfrihetens infrastruktur.
Den reelle ytringsfriheten i et samfunn avhenger av mange ulike ting. Det dreier seg om hvordan man legger til rette for ytringer og debatt – i kulturlivet, mediene, innenfor tilgangen vi får til måter å kommunisere på eller i skole og utdanning. Det dreier seg om holdninger, ytringskultur og hvordan hver og en av oss opptrer i møte med andre.
Ytringsfrihetskommisjonen slo fast at ytringsfriheten har gode vilkår i Norge i dag. Det kan vi være stolte av. Samtidig er det utfordringer, og vi ser tegn til at ytringsrommet er i ferd med å snevre seg inn – både i utlandet og i Norge. Det må tas på alvor.
Å bevare og styrke ytringsfriheten er derfor ikke noe vi blir ferdig med. Dette er noe vi må jobbe med hver dag. Vi vil ikke ha et samfunn der kunstnere vegrer seg for å ytre seg, eller unngår å skape kunst som trigger kritikk, debatt og provokasjon. Kunsten skal nettopp provosere og skape debatt, og slik er den med på å ivareta demokratiet og den offentlige samtalen. Vi skal ha et kunstfelt som utøver og utsetter oss for kritikk, meningsbrytning og utfordrende uttrykk, både om samfunnsspørsmål og om kunstnerisk kvalitet og verdi.
Regjeringen jobber med oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens rapport på mange måter. Vi har bl.a. igangsatt et arbeid med en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Regjeringen tar sikte på å lansere strategien i løpet av våren 2025.
Utviklingen de siste årene, og særlig gjennombruddet for kunstig intelligens, har gjort det mulig å spre desinformasjon raskere og til flere enn tidligere. Skadepotensialet er stort hvis noen lykkes i å skape mistillit og uro, eller for eksempel sår tvil om demokratiske valg. Svaret på utfordringen er ikke å kneble ytringer, men å styrke den offentlige samtalen.
Kulturloven er annen sak vi arbeider med. Vårt forslag til endringer i Kulturloven bygger på anbefalingene fra Ytringsfrihetskommisjonen. Kulturloven var opprinnelig ett av tiltakene i «Kulturløftet» under Stoltenberg II-regjeringen. Tanken var at en overordnet, generell lov skulle gi kulturfeltet tyngde og klarere status som offentlig ansvarsområde.
Tanken var god! Dessverre tyder mye på at loven ikke har fungert som man hadde tenkt. Dette har trolig sammenheng med at loven er overordnet og lite forpliktende. Slik loven er i dag, er den et viktig symbol, men den har begrenset praktisk betydning.
Vi ønsker å gjøre kulturloven til et sterkere og mer praktisk verktøy for kulturpolitikken nasjonalt og lokalt. Derfor sendte vi i fjor vår et lovforslag på høring, der vi bl.a. foreslo en lovfesting av armlengdeprinsippet.
Regjeringens mål er at alle – uansett hvor du bor og hvilken bakgrunn du har – skal kunne ta del i kulturlivet, skape kultur og selv oppleve kultur. Det gir rike og levende lokalsamfunn hvor det er godt å bo.
En mer konkret og effektiv kulturlov, som beskytter den kunstneriske ytringsfriheten og styrker kommunesektorens forpliktelser, vil være et viktig ledd i dette arbeidet. Vi jobber med den videre oppfølgingen av lovforslaget. Jeg vet mange er utålmodige, men det kommer.
Fellesskapene våre er viktige. Men ikke alle deltar like mye, og forskjellene er systematiske. Det handler blant annet om sosioøkonomiske forskjeller, landbakgrunn og kjønnsbalanse.
Vi er bekymret over at barn skal bli stående utenfor fritidsaktiviteter. Ikke bare i idrett, men også i kultur, i friluftsliv og annet. Når fritidsarenaen allerede fra barndommen viser slike forskjeller er det viktig for oss å ta grep. Derfor arbeider regjeringen med en ny handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idrett- og friluftslivsaktiviteter.
Regjeringen er godt i gang med arbeidet med en handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idrett- og friluftsaktiviteter. Denne er planlagt ferdigstilt våren 2024. At vi får deltakelsen opp, er jo ikke bare viktig for den enkelte, på fritiden. Det er viktig for oss som samfunn også.
Vi har et fantastisk stort og flott musikkliv i Norge. Men musikkpolitikken kan i dag oppleves som fragmentert. Regjeringen satte derfor før sommeren i fjor i gang et offentlig utvalg som nå er i gang med en full gjennomgang av musikkfeltet.
En skikkelig gjennomgang av musikkfeltet vil bidra til oppdatert kunnskap og nye analyser som kan ligge til grunn for framtidig politikkutvikling. Mange med meg ser fram til utredningen som kommer neste vår.
Arbeidet med å få på plass en insentivordning for ny norsk dramatikk er godt i gang. Målet er at enda mer av den norske samtidsdramatikken, som er i en ruvende og spennende utvikling, kan oppføres på norske scener og nå ut til et bredere publikum.
Vi ser på mulig innretning, hvem som bør omfattes av ordningen, og om den kan ses på i sammenheng med andre etablerte strukturer på feltet. Vi hadde for ikke lenge siden et innspillsmøte, der flere av dere deltok. Og skriftlige innspill er publisert på regjeringen.no.
Regjeringen har over flere år fått innspill om at vi må opprette regionale kulturfond. Og regionale kulturfond er et tiltak vi ønsker å prioritere for å styrke lokal og regional kultur over hele landet. Vi har som mål å utvikle rammer for regionale kulturfond i løpet av 2024.
Hvis det var noen tvil, så er institusjonsevalueringer et arbeid vi skal fortsette med. De evalueringene som ble gjennomført i perioden 2013-2019 har vært nyttige for KUD som kilde til kunnskap om måloppnåelse og ressursbruk hos institusjonene. Forhåpentligvis bidro de også til økt refleksjon og gjennomtenking av egen virksomhet hos dere også. Under pandemien ble dette arbeidet naturlig nok lagt litt til side.
Men departementet vil snart lyse ut et oppdrag om evaluering av Riksteatret. Deretter vil vi gå i gang med et opplegg for institusjonsevalueringer igjen. Det vil være svært nyttig å få mer kunnskap om hvordan det står til på innsiden hos institusjonene våre.
Jeg skal gå inn for landing, men jeg vil også nevne et tema som har vært en het potet i mange samfunnsområder de siste årene, nemlig kunstig intelligens. Et tema som vi vil jobbe videre med er hvordan vi skal møte utfordringene – men også realisere mulighetene – som kunstig intelligens skaper på kunst- og kulturfeltet.
Vi er opptatt av vi skal ta i bruk kunstig intelligens på en måte som ivaretar de norske språkene, som gjenspeiler norske samfunnsforhold og verdier, og som ivaretar hensynet til opphavsretten, likestilling og ikke-diskriminering, transparens og tillit.
De store tech-selskapene som er ledende innen utvikling av KI, tar ikke uten videre slike hensyn. Vi må derfor legge til rette for utvikling og bruk av KI på en måte som kommer det norske samfunnet til gode.
Kjære alle sammen. Denne regjeringa har i over to år jobbet for å styrke kulturlivet. Det har vært to krevende år, med både pandemi, krig og dyrtid. Det har ikke vært en dans på roser.
Men vi gjør vårt beste for å prioritere kunsten og kulturen, både kunstneren og institusjonene. Og ikke minst; vi prioriterer å stille opp på arenaer som dette, snakke med og lytte til dere. Derfor blir jeg værende litt utover ettermiddagen. Da gjenstår det bare å si takk for jobben dere gjør og at dere lyttet til meg. Godt seminar!
